Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Minerfluefaunaen ble undersøkt ved hjelp av håving langs kanten av korn- og grasfelt på økologiske og konvensjonelle gårder i en treårsperiode. Generelt avtok biodiversiteten utover i åkrene, og var høyere på økologiske enn konvensjonelle gårder.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
A new non‐parametric method to estimate a decision maker's coefficient of absolute risk aversion from observed economic behaviour is explained. The method uses the expected value‐variance (E‐V) framework and quadratic programming. An empirical illustration is given using Norwegian farm‐level data.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Folk flest kommer før eller siden i befatning med tre. Tre har den gunstige egenskap å være fleksibelt; det kan brukes med tilfredsstillende utfall både for yrkes- og hobbysnekkeren. Artikkelen omhandler betydningen av tørkeprosess og fuktinnhold for trevirkets kvalitet og egenskaper, teknisk utvikling og forbedring av tørkeprosessen, europeisk samarbeid og standardisering og teknologioverføring til produserende industri.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Både helsa og ytinga hjå drøvtyggjarane er avhengig av ei høg nok, men samtidig balansert forsyning av sporelementa kobolt (Co), kopar (Cu) og molybden (Mo). Tidlegare studiar har synt at forsyninga av kobolt frå vanleg grovfôr kan vere mangelfull langs kysten av Noreg, medan det ofte er knapt med Cu og i høve til Mo. Det er også funne at innhaldet er forskjellig i gras og kløver frå same enga. Ein ønskte difor å undersøkje om ein ved å dyrke andre vekstar kunne oppnå ei meir balansert forsyning av dei aktuelle sporelementa i grovfôrrasjonen. Resultat frå tre feltstudiar der ein undersøkte innhaldet av sporelementa i vanleg grovfôr, ulike grønfôrvekstar og engugras er presentert. Fôrvikke og italiensk raigras såg ut til å kunne bøte på mangelfull Co-forsyning i noko mon. Italiensk raigras vil dessutan kunne auke eit lågt Cu:Mo-forhold i rasjonen. Studiane stadfesta også langt på veg eit høgare opptak av Mo i høve til Cu i belgvekstar samanlikna med gras. Likevel kan verken belgvekstar, andre grønfôrvekstar eller ugras kan rette opp ei svært mangelfull eller skeiv forsyning av desse sporstoffa.
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Enno er det berre feltet på torvjord på Fureneset som klart viser tydeleg avlingsnedgang som skuldast mangel på kalium. Låge verdiar for kalium i graset og negative K-balansar tyder på at tilleggsgjødsling med kalium vil vere avgjerande for å oppretthalde avlingsmengde på jord som har naturleg lågt innhald av kalium (K-HNO3-verdiar under 30-40). Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet. Innhaldet av svovel i plantematerialet er svært lågt, og forholdet mellom nitrogen og svovel (N:S) er gjennomgåande høgt. Begge deler tyder på at svovel er ein mangelfaktor.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.