Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Sagforden beiteområde er det vegetasjonskartlagt eit areal på 93 km². Arealet ligg i skog og snaufjell, frå havnivå opp til 1100 m. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og eitt avleia temakart kring beitetilhøve for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ein nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for sau.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over plantevernutfordringene for norske dyrkere av veksthusbær, og hvordan disse kan møtes (med vekt på skadedyrbekjempelse). Utgangspunktet er erfaringer fra to brukerstyrte prosjekter, ett i jordbær og ett i bjørnebær/bringebær. Artikkelen er på engelsk uten norsk sammendrag.
Sammendrag
Fersk grisegjødsel gir litt høgare engavling enn kompostert grisegjødsel, medan lagra grisegjødsel gir lågast avling av desse tre typane grisegjødsel. Gjødselverknaden av hushaldskompost ligg på same nivå som verknaden av den lagra grisegjødsla.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i bergmynte i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise på Hedmark.
Forfattere
Tor J. Johansen Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt egenskapene til potetsorter som kan være aktuelle i Nord-Norge. Hvilken sort som skal velges må til slutt avgjøres av dyrkernes egne erfaringer og etterspørselen i markedet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til ti nye foredlingslinjer av strandrør (Phalaris arundinacea L.). ble i perioden 1998-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til den norske sorten "Lara" og den nordamerikanske sorten "Vantage". Til sammen ni årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58oN) og Hellerud (60oN). Strandrørsortene / foredlingslinjene ble enten etablert uten dekkvekst (tre felt) eller med vårhvete som dekkvekst (ett felt). Såmengden for strandrør var i begge tilfeller 0.5 kg/daa. Ingen av de nye foredlingslinjene gav høyere frøavling enn den nordamerikanske målestokksorten "Vantage". Sammenlignet med "Lara", var frøavlingen til de to beste foredlingslinjene, "FuSr 8702" og "FuSr 8703", signifikant høyere, og frøavlingen til "VåSr 8401" signifikant lavere enn den norske hovedsorten. Ut fra en samlet vurdering har "VåSr 8401","FuSr 8701" og "LøSr 9104" for dårlige frøavlsegenskaper til at det bør søkes om sortsgodkjenning. For de andre foredlingslinjene, "FuSr 8702", "FuSr 8703", "LøSr 9101", "LøSr 9102", "FuSr 9102", "LøSr 9103" og "FuSr 9101" er frøavlingen, i tillegg til andre frøavlsegenskaper, tilstrekkelig til at det kan være aktuelt å søke om sortsgodkjenning, dersom verdiprøvingsresultatene tilsier dette. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.51), vekt per utreska frøtopp (r=0.18) og tusenfrøvekt (r=0.31). Til sammen forklarte disse karakterene 55 prosent av variasjonen i frøavling.
Sammendrag
Boreal regnskog er arealberegnet i 39 kommuner i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Tall fra Landskogstakseringen 1994-1998 er brukt til å beregne arealtall for skogstypen. Innen regionen er det 5940 km2 produktiv skolg, hvorav 768 km2 ra naturens side kan være potesiell boresl regnskog. Tallet er usikkert pga at det ikke har vært mulig å operasjonalisere skogstypen entydig med registreringsparameterne i Landsskogstakseringen.
Sammendrag
Plantehormonene gibberellin og auxin ble applisert på hun-blomster av molte. Resultatene viser at applisert GA3 gir fruktdannelse. Småfruktene har ikke frø, bare rester av perikarp er synlig. En kan også få fruktdannelse in vitro ved å dyrke upollinerte småfrukt på MS medium med kombinasjoner av plantehormonene BAP, NAA og GA3. Kombinasjonen GA3 og NAA ga best fruktutvikling.