Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Sammendrag
Studier av tørråtesoppen Phytophthora infestans på potet og tomat nord i Vietnam indikerer at tørråtepopulasjonen er av den "gamle typen".
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Valg av sorter med ulik tidlighet i modning, valg av dyrkingsarealer, årlig nyplanting og bruk av klimaforbedrende tiltak som jorddekking og plantedekking er alle viktige tiltak som jordbærdyrkere kan og bør nytte seg av. Andre tiltak vil dreie seg om sikker pollinering og optimalisering av vanning og gjødsling. Gråskimmelråte er en trussel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir et portrett av Bjørg Grøstad, mangeårig fylkesagronom i plantekultur i Buskerud. Som rådgiver og koordinator har Grøstad tatt initiativet til flere frøavlsprosjekt og har mye av æren for det gode frøavlermiljøet i fylket. Buskerud er i dag ledende når det gjelder norsk frøavl av engrapp.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Selv om forebyggende insektsprøyting ofte betraktes som ugronomisk og lite miljøvennlig, vil det som regel være en god forsikring å blande inn en liten dose pyretroid, f.eks. 10-20 ml Fastac pr daa, ved vekstregulering av annet års og eldre grasfrøeng. I engkvein og rødsvingel bør slik innblanding være obligatorisk.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Et større tynningsforsøk på svært god bonitet i Norlian, Vest-Agder, er analysert, ved 51 års alder fra frø. 5 ulike tynningsprogram er representert. De biometriskeresultater er fremstilt, og envurdering av lønnsomhet er foretatt. De tynningsprogrammene som er presentertutviser små økonomiske forskjeller.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge er korncystenematoder funnet i alle korndistrikter fra Agder fylkene (58,05oN) til Nordland (65,5ºN). På verdensbasis er det foreløpig de nordligste funn av Heterodera på korn. Symptomer på angrep av korncystenematoden viser seg vanligvis i åkeren som flekker med kortvokste planter. Generelt kan man se at felt som er angrepet har ujevn vekst. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig pH. Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras. Dårlig spiring og vekst i vårsesongen kan også indikere angrep av korncystenematoder. Skader av korncystenematoder i havre, hvete, bygg og høstrug i Norge har økt i de siste årene. Henvendelser fra produsenter har vist at problemene med korncystenematoder er større enn hva man tidligere har trodd. For enkelte dyrkere er kornavlingen på enkelte felt redusert med mer enn 50%. Selv om næringsmangel kan være en del av dette, er de observerte problemene uten tvil primært nematodeskade. I enkelte regioner er forventede avlingsøkninger uteblitt på tross av høyproduktive kornsorter, riktig gjødsling og anbefalt bruk av plantevernmidler. I gjennomsnitt er det mulig at skaden av korncystenematoder ikke utgjør mer enn noen få prosent av den totale kornavlingen i hele landet. Hvis en antar at avlingsreduksjonen er 1-5% av den totale avlingen, utgjør den årlige reduksjonen fra 2001 mellom 23 - 118 millioner NOK. Tidligere studier i Norge har påvist forekomst av Heterodera avenae patotype Ha 51. Dette studiet har vist forekomst av 2 H. avenae patotyper Ha 11, og muligens Ha 12. Studiet har også påvist forekomst av Heterodera filipjevi for første gang i Norge. Fra H. filipjevi fra Vestfold er det funnet en nærliggende patotype til den såkalte svenske "patotype vest". På verdensbasis er det foreløpig første rapport av skader av H. filipjevi på høst rug. Studiene omfatter morfologi og morfometri av 2 populasjoner av H. filipjevi. Komplementerende ny informasjon om morfologiske kjennetegn som vil lette identifikasjon er også rapportert i dette studiet. Målinger av norske individer av H. filipjevi har større variasjon hos cyster og andre juvenil stadier enn tidligere antatt. Ny informasjon om H. filipjevi som presenteres er morfologi av hode til hunnen, åser, punkter og porer i cysteskallet, distribusjon av bullae, og morfologi av lateralfelter i 2. juvenil stadium. Proteinvariasjon i 27 populasjoner av korncystenematoder var studert med hjelp av isoelektrisk fokusering (IEF). Biotest av 16 norske populasjoner ble gjort. IEF har indikert at ni norske populasjoner tilhører H. avenae sensu stricto. To norske populasjoner tilhører H. filipjevi. Dette ble bekreftet i biotest. Forekomsten av populasjoner som avviker fra de til nå kjente artene i H. avenae-komplekset er registrert. IEF har vist at fire norske populasjoner ligner Våxtorp populasjon fra Sverige. Disse populasjonene kan tilhøre en ubeskrevet art fordi deres proteinprofiler er forskjellig fra H. avenae og H. filipjevi. I tillegg kan en norsk populasjon fra Brekstad også tilhøre an ny art, da den har forskjellige proteinprofiler, morfologi og virulence i pathotypetest. Sopp som er parasitter til H. avenae forekommer naturlig i områder hvor det dyrkes korn i monokultur. I dette studiet ble den jordboende sopp parasitten Verticillium chlamydosporium Goddard (synonymous Pochonia chlamydosporia) isolert fra H. avenae, H. filipjevi og Heterodera spp. i Østfold, Vestfold og Sør Trøndelag. Det er det første rapporterte funn av jordboende sopp som parasitterer korncystenematoder i Norge.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Undersøkelser i 1955 – 1963 og i 1995 - 1998 har vist at korncystenematoder er vanlig i områder med korndyrkning fra Sør-Norge til Nordland 65,5ºN. Dette er det nordligste funnet av korncystenematoder som noen gang er gjort til nå. I 2000 ble det rapportert funn av H. filipjevi i Sandefjord i Vestfold i forbindelse med skade på høst rug sort Danko. I patotypeundersøkelser av H. filipjevi i Sandefjord er det funnet den såkalt ”Gotlandstypen av havrecystnematoden patotype vest”. Symptomene forårsaket av H. filipjevi er vanlige som for cystenematoder, det vil si mer eller mindre store flekker, der planten vokser dårlig, mens ugresset i stedet hevder seg godt. At kornet spirer dårlig tidlig om våren kan være et symptom på angrep av cystenematoder. Erfaringer fra arbeidet med ekstraksjon av cyster av H. filipjevi viste at denne arten klekker raskere enn H. avenae, og trenger lavere temperatur. Derfor kan det forventes at skader i høstkorn kan bli omfattende. Bekjempelse av korncystenematoder ved hjelp av resistenssorter av korn, er det viktig å vite hvilke arter og patotyper av korncystenematoder som finnes i jorda, så en kan benytte riktig kornsort.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder ved å spise skadedyr. Mest kjent er vel marihøner, som er spesialister på å spise bladlus. De er fargerike og dagaktive, noe som gjør at vi lett blir oppmerksomme på dem. Her skal vi ta for oss en spesiell gruppe nyttedyr som kalles polyfage predatorer. Det er arter med en meget variert matseddel. De fleste er overveiende rovdyr og spiser andre bløthudete smådyr som for eksempel insektlarver, marker og snegler. Noen arter spiser i tillegg noe planteføde. Gruppen består først og fremst av løpebiller, kortvinger, edderkopper og teger. Tegene har størst betydning i frukthager, og vil ikke bli behandlet her
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til sju nye foredlingslinjer av timotei (Phleum pratense) og en ny foredlingslinje av bladfaks (Bromus inermis) ble i perioden 1999-2002 sammenliknet med frøavlsegenskapene til målestokksortene "Grindstad", "Vega", "Engmo" og "Noreng" (timotei) eller "Leif", "Lom" og Carlton (bladfaks). I timotei ble det utført til sammen ni årshøstinger, fire på Landvik (58o N) og fem på Apelsvoll (60oN), mens det i bladfaks ble utført til sammen sju årshøstinger, to på Landvik og fem på Hellerud (60oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud, og med bygg som dekkvekst (16 kg/daa) på Apelsvoll. I forsøkene med timotei ble det om våren i engåra gjødslet med totalt 7.5 kg/daa i form av fullgjødsel. I to av fire gjentak i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. I sortsforsøkene med bladfaks ble den totale N-mengda (9 kg N/daa) på tilsvarende måte enten gitt i sin helhet ved vekststart eller porsjonert ut i to omganger (6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst, Z31). Den nye norske timoteisorten `Noreng" gav 6-7 prosent høyere frøavling enn "Grindstad", "Vega", "Engmo". Sammenliknet med målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos fem av foredlingslinjene ("LøTi 9401", "LøTi 9501" , "LøTi 9502", "LøTi 9503" og "GpTi 8905" ), mens "LøTi 9001" og "LøTi 9101" hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at sortsgodkjennelse kan anbefales. Den etablerte bladfakssorten "Leif" gav høyere frøavling (5%), og dannet tyngre frøtopper (8%) enn den nye sorten "Lom". Foredlingslinja "LøBf 9202" skilte seg ikke fra målestokksortene med hensyn til frøavling eller avlingskomponenter. I middel for årsfelt og timoteisorter/foredlingslinjer kom gjødslingsstrategien 5 kg N/daa ved vekststart pluss 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst bedre ut avlingsmessig enn den motsatte fordelinga både på Apelsvoll og Landvik. I bladfaksforsøkene gav tilførsel av all gjødsla (9 kg N/daa) ved vekststart høyest frøavling på Hellerud, mens delt gjødsling (6+3 kg N/daa) gav størst avlingsgevinst på Landvik. Forskjellen i frøavling mellom de to ulike gjødslingsstrategiene var imidlertid ikke signifikant verken på Landvik eller Hellerud.