Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Frank Enger Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk både på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Sammendrag
A model is presented to investigate the optimal economic life cycle of grass leys with winter damage problems in northern Norway and to determine the threshold of winter damage before it is profitable to reseed. A two‐level hierarchic Markov process has been constructed using the MLHMP software (the MLHMP software and the plug‐in constructed for this model are available for download at http://www.prodstyr.ihh.kvl.dk/software/mlhmp.html). The model takes uncertainty concerning yield potential, damage estimation and weather‐dependent random fluctuations into account. A Kalman filter technique is used for updating the knowledge of yield potential and damage level. The application of the model is demonstrated using data from two commercial Norwegian farms. As parameter estimates vary considerably among farms, it is concluded that decision support concerning optimal economic life cycle of grass leys should be done at farm level. The results also show the importance of using a flexible dynamic replacement strategy. Use of the model for specific farm situations is illustrated.
Sammendrag
Det ble lagt ut ni forsøksfelter i sjiktet granskog på Østlandet, i 400-600 meters høyde. Åtte av feltene lå på vegetasjonstypen blåbærgranskog. Effekten av hogstmetode (flate, gruppehogst, og skjermstillinger av forskjellig tetthet) og markberedningsmetode (flekkmarkberedning, inversmarkberedning og ingen markberedning) på etablering og vekst av naturlig foryngelse samt kulturplanter ble undersøkt. Begge markberedningsmetodene ga i hovedsak et godt resultat når det gjalt naturlig foryngelse. Det ble noen flere planter med flekk- enn med inversmarkberedning. Et godt frøår rett etter markberedningen bidro til den gode etableringen. Uten markberedning var planteetableringen imidlertid dårlig. Det var noe færre planter på hogstflata enn i de andre hogstbehandlingene. Plantenes vekst ble bedre med økende hogstintensitet. Etter seks vekstsesonger var kulturplantene 30-40 cm høyere enn naturforyngelsen.
Sammendrag
Granrust angrip nye, mjuke nåler. Ved sterke angrep kan heile årsskota verta gule. Denne rustsoppen kan vera problematisk i juletrefelt. Angrepa aukar som regel til høgare over havet og lenger nord ein kjem.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Ulnes sameige er det vegetasjonskartlagt eit areal på 97 km². Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men større areal av snaufjell finst. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50.000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beitetilhøve. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.
Forfattere
Kjell Andreassen Stein TomterSammendrag
Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands
Forfattere
Jørgen Ueland Petter MarumSammendrag
I dette forprosjektet har vi arbeidet med to problemstillinger parallelt: 1) Vurdere behovet for vern av eng- og beiteplanter og 2) hvordan vi kan gå frem for å finne lokaliteter som sikrer den genetiske variasjonen av disse. Dokumentasjonen av forandringene i kulturlandskapet er stor og dermed sannsynligheten for et vernebehov for kulturtilpassede arter likeså. Hittil er behovet for vern særlig vurdert på bakgrunn av tilstedeværelse/fravær av arter. Fordi vi har valgt å konsentrere oss om fôrplantene gras og kløver, blir ikke det generelle trusselbildet så opplagt, fordi særlig gras "finnes overalt". Det viser seg også at det kan være vanskelig å måle truethet av gras og kløver med kvantitative metoder som for eksempel DNA-teknikker. Vi har kommet frem til at en utvelgelse av lokaliteter bør foregå uavhengig av målbarhet med DNA-teknikker. Her ønsker vi å bruke de lokaltilpassede egenskapene som viktigste kriterium. Vi anbefaler å starte registreringer av lokaliteter på grunnlag av lang kontinuitet, upløyd mark de siste 30-50 år og tilstedeværelse av motiverte brukere. Disse kriteriene må sees i forhold til klimatiske variasjoner, topografi og jordsmonn. I tillegg må det prioriteres å bygge opp en database som gjør den enkelte lokalitetens dokumentasjon søkbar for flere innfallsvinkler. Svar på "grad av truethet" vil ikke bli fremlagt nedenfor, men metodiske innfallsvinkler for å komme nærmere et svar diskuteres. Arbeidet har vært konsentrert til Oppland fylke.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
For the intepretation of multifractal properties of experimental time series, two prominent procedures used are the double trace method (DTM) and the universal multifractal (UM) approach. We calculated multifractal spectra for a collection of long-term precipitation, air temperature and river discharge records, covering a wide range of spatial scales.Considering K(q) in this framework leads to an effective classification of dynamical behavior. Comparison of the DTM and UM methodologies, however, reveals substantial differences which make them difficult to reconcile. This is in particular true for the discharge case.The scaling exponent is generally larger in magnitude for the DTM and in some cases even extends into the non-analytical regime. Part of previous work thus could not be confirmed. Whether the description of river flow as multifractal process is feasible remains an open question. http://www.cosis.net/abstracts/EAE03/05092/EAE03-J-05092.pdf