Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2005

Forfattere

Tor J. Johansen Richard Meadow

Sammendrag

I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking)  2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.

Forfattere

Liv Synnøve Sognnes Samson Øpstad

Sammendrag

I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det nedgang i jordbruksarealet siste 5-årsperioden (2000-2004). Nedgangen har vore markert størst i Hordaland, der om lag 9 % av jordbruksarealet er gått ut av drift. Talet på storfe og sau har også gått markert ned i same perioden, og sterkast i Hordaland. Det er mogelegvis einast gjennom eit ekstensivt driftsopplegg som også omfattar beitebruk på innmark at det kan vere realistisk å halde oppe drifta og skjøtselen av areal som elles vil gå ut av bruk, og etter kvart verte gjenstand for ei tilfeldig eller styrt attgroing.

Forfattere

Hugh Riley Ragnar Eltun Audun Korsæth

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Forfattere

Christopher J. Atkinson Rolf Nestby Y.Y Ford P.A.A. Dodds

Sammendrag

Hensikten med publikasjonen er å presentere en oversikt over de fysiologiske perspektivene for nyttige antioksidanter som produseres i frukt. Drivkraften for å øke konsumet av frukt og grønnsaker i menneskets diett er forbundet med positive effekter av nyttige antioksidanter for å bedre helse. Vi begrunner kort vår fysiologiske forståelse av prosesser i omgivelsene, som induserer produksjon av reaktive oksygenarter og hvordan antioksidanter forhindrer ødeleggelse av planteceller. Mer spesifikt beskriver vi virkningen av stress fra omgivelsene, som tørke og stråling, har på produksjonen av antioksidanter i plantene og hvordan disse stressene kan inkorporeres i ny vitenskapelig forskning på dyrkingssystemer, for å oppnå høye konsentrasjoner av antioksidanter i fruktene. Dette inkluderer særlig bruk av vanningsteknologi og forbedret lysrefleksjon, for å øke konsentrasjonen av bioaktive forbindelser som ellaginsyre og askorbinsyre.

Forfattere

Torbjørn Kristiansen Tor Lunnan

Sammendrag

Stadig flere bønder har prøvd å dyrke fôrmais på Sør-Østlandet de seneste årene med vekslende hell. Erfaringer og forsøk viser at det er store forskjeller i avling og kvalitet både mellom år og sted. Fôrmais er som regel et positivt innslag i fôrseddelen, og flere bønder har gått over fra å dyrke fôrmais som et forsøk til å ta det med som et fast innslag. De største utfordringene er klimaet - lengde på vekstsesongen, temperatur og frost, og plantevern. Innenfor plantevern begynner vi å få stadig bedre strategier, så det er sesongen og lokalitetene som vil være mest avgjørende for det endelige resultatet.

Forfattere

Inger Hansen

Sammendrag

Fire ulike vokterhundmetoder i Norge har blitt evaluert de siste 8 år: Vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve, vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite, vokterhunder alene med sau i utmarka og vokterhunder på patrulje i lag med gjeter/tilsynsperson. De ulike bruksmåtene varierer mht. tapsreduserende effekt, kostnader og sosialiseringsmetode. Vokterhunder brukt på inngjerdet beite og vokterhunder på patrulje kan anbefales under norske forhold. Førstnevnte metode har stor forebyggende effekt og anbefales i sterkt rovdyrutsatte områder, der alternativene er enten å legge ned eller å legge om sauedrifta. Sistnevnte metode anbefales i områder som har totaltap opp mot 15 % og hvor rev, gaupe og/eller jerv er hovedproblemet. Denne metoden har ikke så stor tapsreduserende effekt som førstnevnte, men fordelene er at bruksmåten er tilpasset utmarksbasert beitedrift hvor sauene går spredt og den krever heller ikke sterk sosialisering mellom hund og sau.

Forfattere

Bjørn Molteberg Frank Enger Åge Susort Anne A. Steensohn Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Variety trails have been conducted on USGA golf greens at two locations in Norway during 2003-2005. For greens in northern and continental areas with long snow cover, we recommend "Nordlys", "Penncross", "Penn G6" and "SRX 1119" creeping bentgrass; "Avalon" and "CIS AC1" velvet bentgrass;  "Nor", "Leirin", "Jorvik" and "Bardot" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue;  and "Kiruna", "Soberana", "Bargreen" and "Barbirdi" chewings fescue.  For golf greens in southern and coastal areas with milder winters, we recommend "Independence", Penn G1", "Penn G6" and "Penn A1" creeping bentgrass; "Avalon", "CIS AC1" and Greenwich velvet bentgrass;  "Jorvik", "Barking", "Bardot" and "Denso" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue;  and "Calliope", "Bellaire", "Center" and "Kiruna" chewings fescue.

Forfattere

Dag Røen Sverre Moe Lars Nornes

Sammendrag

I alt 35 lokalsortar av eple vart evaluert for resistens mot skurv og mjøldogg i veksthus og planteskule. Det vart ikkje observert sporulerande skurv på lokalsortane "Gravenstein frå Fusa", "Kviteple" og kontrollsortane "Discovery" og "Priam", verken i veksthus eller planteskule. På 4 andre lokalsortar ("Martaeple", "Furuholm", "Leiknes" og "Ørekrok") og kontrollsorten NY 18491 vart det ikkje observert sporulerande skurv i veksthus, men på desse sortane vart nokre få skurvflekkar observert på blad i planteskule. Det vart funne mjøldogg på alle sortane i planteskule, men fleire lokalsortar hadde svært lite mjøldogg (som "Discovery").

Forfattere

Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Espen Govasmark

Sammendrag

Innhaldet av sink, jern og mangan i hausta grovfôravling på norske økologiske husdyrbruk vart halde saman med normene for forsyning av desse minerala til drøvtyggarar. Ut frå normene var kan hende forsyninga av sink for dårleg.

Forfattere

Govasmark, Espen Steen, Arvid Bakken, Anne Kjersti Strøm, Turid Hansen, Sissel

Sammendrag

To obtain a general picture of the herbage zinc, iron and manganese concentrations and their relation to dietary requirements of ruminants on organic farms, we analysed soil and herbage samples from four regions in Norway. The soil median Zn, Fe and Mn concentrations were 0.18, 13 and 0.84 mg/L, respectively. The herbage median (10th-90th percentile) Zn, Fe and Mn concentrations (mg/kg) in herbage in the first cut were 19 (14-34), 50 (36-88), 34 (22-86) and in the second cut 21 (16-37), 84 (52-171) and 66 (