Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad, gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2004.
Forfattere
Frøseth, Randi Berland Johannessen, Gro S. Solemdal, Liv Jarp, Jorun Wasteson, Yngvild Rørvik, Liv MaritSammendrag
Målet med denne undersøkinga var å samanlikna den bakteriologiske kvaliteten, inkludert førekomsten av visse patogen, av økologisk dyrka salat gjødsla med ulike typar storfegjødsel. Feltforsøk med isbergsalat (Lactuca sativa var. Crispum, Iglo) vart utført i 2001 og 2002. Behandlingane var blautgjødsel, fastgjødsel, kompostert storfegjødsel og mineralgjødsel. Prøvar av jord, gjødsel, gjødsla jord, oppalsplantar, salat og dei ytre blada av salatplantane (i 2002) vart analysert for indikatorbakteriar for fe
Forfattere
Randi Berland Frøseth Gro Skøien Johannessen Liv Solemdal Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten Nils A. MelbøeSammendrag
Pærebrann ble påvist første gang i Norge i 1986. Det har i de etterfølgende år vært brukt store offentlige ressurser for å bekjempe sykdommen. Den er fortsatt begenset til Rogaland og Hordaland, og er hittil ikke påvist i frukthager eller planteskoler. Nye utbrudd skyldes først og fremst varmere sommere som fremmer sjukdomsutvikling, og omfattende flytting av bikuber, som kan være smittet av pærebrann, fra områder hvor sjukdommen finnes, til områder fri for pærebrann.
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved relativt lave temperaturer, og dette er en stor utfordring for biologisk bekjempelse av bomullsmellus (Bemisia tabaci). Vi har derfor startet forsøk for å undersøke hvordan de temperaturene som brukes i julestjerneproduksjonen virker inn på effektiviteten av mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus, samt rovtegen Macrolophus caliginosus. Resultater fra småskalaforsøk tyder på at alle tre nyttedyrene kan bekjempe bomullsmellusa i den perioden temperaturen holdes over 18oC. Vi har nå startet forsøk for å se om vi kan få til god bekjempelse i større skala.
Forfattere
Anne Langerud Randi WikdahlSammendrag
Ved vinterproduksjon av agurk kan det i perioder med låge utetemperaturer være nødvendig å gi kontinuerlig belysning for å holde den ønskede temperaturen inne i huset. Slik kontinuerlig belysning i flere døgn har vist seg å gi klorose og nekrose på bladverk, samt abortering av frukt. På Planteforsk Kvithamar ønsket vi å finne ut under hvilke betingelser slike skader oppstår og forløpet av dem. Har lysnivået og lufttemperaturen betydning? Er det unge eller eldre planter som er mest utsatt for skade?
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Sammenligning av produksjonsresultater hos søyer og lam der fôring før, under og etter lamming var enten økologisk innkjøpt kraftfôr eller krossa korn og fiskespon. Det ble ikke funnet noen forskjeller mellom grupper
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Bent Braskerud K.S. Tonderski B. Wedding R. Bakke B. UleÌ J. KoskiahoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Govasmark, Espen Steen, Arvid Bakken, Anne Kjersti Strøm, Turid Hansen, Sissel Bernhoft, AkselSammendrag
To evaluate the animal nutritional status of copper, molybdenum and cobalt on Norwegian organic farms, soil, herbage and animal blood samples were collected from 27 dairy and sheep farms and analysed for Cu, Mo and Co. The herbage median (10th - 90th percentile) Cu,Mo, and Co concentrations (mg/kg DM) and the Cu: Mo ratio in the first cut were 5.3 (3.9 - 6.8), 1.5 (0.6 - 4.8),