Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet "Etablering av lauvskog" skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 "31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter, høstrugsorter og rughvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten Gunther Steinar Wikan m. fl Morten GuntherSammendrag
De fire Barentslandene, Norge, Russland, Sverige og Finland, har opprettet et stort mangfold av naturvernområder. Mange av dem er svært interessante og lette å besøke - andre er nærmest utilgjengelige for allmennheten. I denne nye boka presenteres mer enn 50 utvalgte naturvernområder i detalj. Du vil finne informasjon om vernestatus, geografi, habitater, nøkkelarter, kart, adkomst, restriksjoner, overnattingsmuligheter og andre fasiliteter. Boka inneholder også detaljert informasjon om fuglekikking, hvalsafari, bjørnesafari, naturvern, allemannsrett og friluftslivsetikk. Boka inneholder nesten 300 svart-hvitt bilder, 52 kartskisser, 52 artspresentasjoner og lister over mer enn 1.250 naturvernområder i hele Barentsregionen.
Sammendrag
Rapporten inneholder et forslag til et system for å klassifisere arealdekke. Arealdekke er definert som det bio-fysiske dekket av landjorda. Et overordnet prinsipp for beskrivelse av arealdekke er å karakterisere fysiognomi og dekningsgrad. Landarealet er først inndelt i 8 hovedgrupper basert på 3 binære hovedkriterier. Disse 8 hovedklassene blir så videre karakterisert ved ulike sett av kriterier som gjelder for hver av de 8 hovedklassene. Kriteriene brukes for å lage standardiserte arealdekkeklasser. Systemet er fleksibelt ved at svært mange ulike klasser for ulike behov kan defineres. Et sett med definerte arealdekkeklasser for et gitt geografisk område kalles en tegnforklaring, og to tegnforklaringer for målestokkområdene 1:250.000 og 1:50.000 er foreslått for Norge. I tillegg er det gitt eksempler på spesielle tegnforklaringer for andre behov. Et sett med tilleggsattributter er definert for å gi tilleggsinformasjon som øker systemets tilpassing og korrelasjon med andre klassifikasjonssystemer som naturtyper, vegetasjonstyper, og habitattyper. Datafangst kan baseres på en kombinasjon av eksisterende kartdatabaser og tolking av bilder.