Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Frode Steen Ivar PettersenSammendrag
Det norske matmarkedet er preget av sterke meninger og stor medieoppmerksomhet. Spørsmål som reguleringer i jordbruket, konkurranse mellom dagligvarekjeder og forholdet mellom kjeder og leverandører skaper debatt. Samtidig etterlyser landets politikere en mer intensiv bruk av virkemidler. Mye av debatten kan synes å skje «mot bedre vitende». Uklare oppfatninger om tilstanden i matsektoren, koblet med en sterk politisk vilje til å gjøre tiltak, gir grunn til å se nærmere på situasjonsbeskrivelsen. Denne boken gir et oppdatert faktagrunnlag om hele verdikjeden i matmarkedet. Sentrale tema er produktivitetsutvikling i de ulike leddene i matkjeden, prisforskjeller mellom ulike land og effekter av det norske tollvernet. Boken presenterer nye bidrag rundt markedsstruktur, butikktilgjengelighet og merkevarens betydning. Forhandlingsspillet mellom kjeder og leverandører vies stor plass, med innføring i hvordan forhandlingene foregår samt hvilke muligheter eksisterende lovverk gir for regulerende tiltak. Mot bedre vitende i norsk matsektor bekrefter eksisterende kunnskap og frembringer nye funn som fortjener oppmerksomhet fra bransje, medier og myndigheter. Boken vil være nyttig for alle som ønsker å forstå norsk matsektor og delta i den videre utformingen av denne. Boken inneholder bidrag fra syv forskere med lang fartstid på feltet. Den er redigert av Frode Steen, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, og Ivar Pettersen, seniorrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi.
Forfattere
Ivar Pettersen Frode SteenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We used a survey to investigate some motives for drinking red, sparkling, and white wine among 3,433 Norwegian respondents. Respondents with interest in wine drank all types of wine more frequently than those with little interest. Interest in cultural activities, which often are associated with wine consumption, also increased the frequency of consumption of all types of wine. Respondents who scored high on conspicuous attitudes drank sparkling and white wine more frequently than respondents with low scores. However, conspicuous attitudes did not affect the frequency of red wine consumption. (JEL Classifications: D12, Q13).
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
According to the World Health Organization a diet high in vegetables may reduce the risk of coronary heart diseases, stroke, and certain types of cancer. In addition, vegetables have lower carbon footprints than most other foods. The main objective in this paper is to find drivers behind vegetable consumption, with emphasis on health and environmental motivation. We used the theory of planned behavior together with direct acyclic graphs as a theoretical basis. The empirical analysis applied the graded response model and bounded beta regression with survey data from 2019. The main results show that health attitude is a stronger motivator for vegetable consumption than environmental attitudes.
Forfattere
Florencia A. Yannelli Chloe MacLaren Johannes KollmannSammendrag
A challenge in many restoration projects, in particular when establishing de novo communities, is the arrival and later dominance of invasive alien plants. This could potentially be avoided by designing invasion-resistant native communities. Several studies suggest achieving this by maximizing trait similarity between natives and potential invaders (“limiting similarity”), but evidence supporting this approach is mixed so far. Others pose that the relative time of arrival by native and invasive species (“priority effects”) could play a stronger role, yet this factor and its interaction with trait similarity is not fully understood in the context of ecological restoration. Thus, we hypothesized that multi-trait similarity would increase suppression of invasive species by native communities, and that the effect would be stronger when natives arrive first. We established two distinct communities of native central European grassland species based on native–invasive trait similarity, and then tested the introduction of invasive Ambrosia artemisiifolia and Solidago gigantea separately when arriving in the native communities at two times, i.e., sown either at the same time as the natives or 2 weeks after. For the traits selected, our data did not provide evidence for a limiting similarity effect, but rather supported priority effects. Both native communities more effectively suppressed invaders that arrived after the natives. In addition, the native community that produced the most biomass suppressed both invasive species more than the most ecologically similar community. This effect of biomass revealed that prioritizing native–invader ecological similarity can fail to account for other community characteristics that affect invasion resistance, such as biomass. Instead, native communities could be designed to enhance priority effects through the inclusion of early and fast developing species. We conclude that native community composition plays a significant role in the establishment success by invasive species, and resource pre-emption seems more significant than trait similarity. In terms of grassland restoration, native species should be selected based on plant traits related to fast emergence and early competitiveness.