Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Nina Jøhnk Ari M. Hietala Carl Gunnar Fossdal Mari-Anne Newman David B. Collinge Harald KvaalenSammendrag
Stilbene synthases make the backbone of stilbenes in a single enzymatic step. Many stilbenes are stressinduced antimicrobial phenolics, believed to work in disease resistance. In conifers, stilbenes are found in pine (Pinus), spruce (Picea) and a few other genera.Stilbene synthase isoforms in pine use cinnamyl-CoA to form pinosylvin, these are termed pinosylvin synthases, whereas stilbene synthases in spruce use pcoumaryl- CoA to form resveratrol and are sometimes termed resveratrol synthases.Pinosylvin has been found to be more effective than resveratrol in inhibiting fungal growth and wood decay (Seppnen et al. 2004), and pathogens of non-pinosylvin producing species have been found to be less tolerant of pinosylvin than pine pathogens (Seppnen et al. 2004). In the present study, Norway spruce (Transformation of Norway spruce with the pinosylvin synthase gene, PSS1) was transformed using the biolistic technique with a gene encoding pinosylvin synthase, PSS1, from Scots pine and the E. coli nptII antibiotic resistance gene.Vector constructs carrying PSS1 in sense and antisense, as well as control vectors without PSS1 were transferred into two embryogenic cell lines of Norway spruce, 11703-B63 and 186-3C. Selection condition for transgenic tissue was conferred by nptII in combination with the antibiotic geneticin. Geneticin resistant lines were recovered from all transformation events, a total of 55 lines.NptII was detected by PCR analysis in many of these lines, the majority derived from the cell line 11703 B63. However, nptII protein was detected in just five lines, and several lines of evidence indicate that the transgenic lines obtained in this study might be chimaeras.Fifty-six seedlings were successfully regenerated from antibiotic resistant lines, 50 of these were derived from cell line 11703 B63. All seedlings died during cold storage before further testing could be carried out.
Sammendrag
N mineralisering er en nøkkelprosess i modellering av agroøkosystemer. For å utvikle et ekspertsystem for N-gjødsling til grønnsaker på friland i Europa, må det kunne simuleres med lik nøyaktighet under ulike klimaforhold. En feltlysimeterstudie ble utført med 5 jordtyper ved Grossbeeren, Tyskland og Kise på Hedmark, Norge. Avløpsvann ble samlet etter nedbørsepisoder og analysert for innholdet av mineral N. En simuleringsmodell for N-dynamikk i jord ble brukt for å vurdere gyldigheten av uavhengig deriverte standard modellparametre for de undersøkte jordtypene. Modellen beskriver N mineralisering som en dobbelt eksponensiell funksjon over tid under påvirkning av temperatur etter en Arrhenius tilnærming. En lignende mengde med mineralsk N ble funnet i avløpsvannet i løpet av sesongen på begge stedene, varierende fra 55 til 87 g m². Simuleringene gav godt samsvar på fem av jordtypene, men mineralisering ble overestimetert på én tysk of én norsk jordtype, som begge var sandjord.
Sammendrag
En riktig soppbekjempelse i hvete ut i fra hensyn til økonomi og kornkvalitet må ta henyn til sort og risiko for skadelige sjukdomsangrep. For å videreutvikle VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er det satt i gang forsøksvirksomhet for å skaffe ny nødvendig kunnskap. Varslingssystemet VIPS er en tjeneste som er under utvikling av Landbrukets Forsøksringer og Planteforsk Plantevernet. Det er de siste tre årene anlagt forsøk som fysisk ligger ved siden av en del av verdiprøvingsforsøkene. Tilleggsforsøkene er blitt behandlet med soppbekjempingsmidler. I verdiprøvingsforsøkene blir det ikke satt inn tiltak mot eventuelle sjukdommere. Ved å bruke resultatene fra begge forsøkene kan en finne forskjellen mellom sprøyta og usprøyta sorter og få et mål på hvor mye sjukdomsangrep betyr avlingsmessig. Hensikten med forsøkene er å holde sortene mest mulig friske og ikke behandlig etter behov. Forsøkene er derfor behandlet med en full dose Stratego. En økonomisk og miljømessig riktig behandling er målet med varslene som gis via VIPS. For å vurdere virkningen av en behandling i en sort, må en imidlertid ha kunnskap om potensiell avlingsgevinst av soppbehandling.
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Økende interesse for selektive hogster har blant annet medført et behov for praktiske hjelpemidler for å vurdere forholdene for selektive hogster i et bestand eller for en behandlingsenhet. I den forbindelse har det blitt utviklet en Selektiv Hogst Indeks (SHI) som blant annet kan brukes til å rangere ulike bestand eller behandlingsenheter etter egnethet for selektive hogster. SHI beskriver et areals egnethet for selektive hogster basert på diameterspredningen, tilvekstpotensialet, stabiliteten og forholdene for naturlig foryngelse i bestandet. Indeksen er basert på variablene antall trær i ulike diameterklasser, grunnflateveid middelhøyde, grunnflateveid kronehøyde, overhøyde, treslagsfordeling (ut fra volum) og vegetasjonstype. I dette prosjektet har det blitt undersøkt hvordan ulike registreringsmetoder påvirker nøyaktigheten ved registrering av disse variablene og beregning av SHI. I 37 bestand i Rendalen er følgende registreringsmetoder sammenlignet med en intensiv kontrolltakst: fototakst med ekstra beregninger fototakst med ekstra fototolkning prøveflatetakst kombinasjonstakst. Resultatene viser at så vel den systematiske som den tilfeldige feilen fort blir stor dersom fastsettelsen av egnethet for selektive hogster baseres på fototolkning og modellberegninger. Nøyaktigheten kan imidlertid forbedres vesentlig gjennom feltregistreringer i form av prøveflatetakst. For å unngå unødvendige registreringer i bestand som åpenbart ikke egner seg for selektive hogster, foreslås følgende to-stegs prosedyre ved praktisk registrering. I steg 1 foretas en subjektiv bedømning i felt eller flyfoto av i hvilke bestand det åpenbart ikke er aktuelt med selektive hogster. I steg 2 gjennomføres en prøveflatetakst med 200 m2 prøveflater i alle bestand som kan være aktuelle for selektive hogster. Prøveflatetakst er en forholdsvis kostbar registreringsmetode, og det er derfor grunn til å undersøke nærmere om bruk av flybåren laser-scanner vil kunne være et alternativ ved registrering av egnethet for selektive hogster.
Forfattere
Vegard Gundersen Lars Helge Frivold B.B. Jørgensen J. Falck Bernt-Håvard ØyenSammendrag
A postal questionnaire survey about the forest situation and management in urban woodland was carried out around the three largest urban agglomerations in each of the five Nordic countries, Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. Twenty estate managements responded, giving a respondent rate of 54%. Our material from 13 cities includes 108,888ha productive forests, representing approximately 13% of all urban woodland areas in the Nordic region. The tree species composition in the urban woodland areas largely reflected the typical tree species distribution in the respective vegetation zones. It is expected that the percentage of Fagus sylvatica and Quercus spp. in the nemoral zone, and boreal hardwoods will increase in the future. The proportion of young and middle-aged forests is high in all urban woodlands, despite the focus on old forests in urban woodland management policy and research since the 1970s. Current silvicultural systems belonging to even-aged forestry prevail in most cities. However, the use of clear-cutting has decreased over the last 30 years. A conservative felling policy makes it likely that the proportion of old stands will increase. Various restrictions on forest management are briefly discussed. Reasons for changes in silvicultural practices differ from city to city, but recreation and conservation are most commonly reported.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tidligere norske forsøk har vist at frøplanter av engsvingel og rødsvingel trenger opp til 16 uker ved låg temperatur / kort daglengde for å blomstre og produsere frø. Målet med dette forsøket var å undersøke om dette ekstreme induksjonkravet også gjelder for modne (eldre) planter av de to artene. Sommeren 2002 ble det produsert frø av to foredlingspopulasjoner av hver art i isolajonsbur på Planteforsk Landvik. Hver populasjon bestod av ti genotyper. Etter kryssing ble foreldreplantene avpussa og oppbevart under ikke-induktive forhold. Fra februar 2003 tok vi med tre ukers mellomrom klonplanter av disse morplantene, og disse klonplantene ble indusert ved 6 C/ 10 h i 6, 9 eller 12 uker (engsvingel) eller 7, 10 eller 13 uker (rødsvingel). Samtidig ble planter av de samme populasjonene alt opp fra frøet som var høsta i 2002. Variansanalyser viste inge sampill mellom plantetype og primærinduksjonskrav i engsvingel. I middel for plantetyper økte andelen skytende planter fra 26% og antall frøstengler per plante fra 1,0 ved seks ukers primærindusjon til henholdsvis 94% og 5,3 frøstengler pr plante ved tolv ukers primærinduksjon. I rødsvingel økte andelen skytende planter fra 25% etter sju ukers induksjon til 67% etter 13 ukers induksjon, mens gjennomsnittlig antall frøstengler pr plante var fem ganger større hos klonplanter enn hos frøplanter. Det konkluderes (1) at primærinduksjonskrevet for blomstring er mer ekstremt i rødsvingel enn i engsvingel, og (2) at en ungdomsfase i klassisk forstand eksisterer i rødsvingel, men ikke i engsvingel.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Heart- and sapwood demonstrates different wood quality features which should be taken into account when deciding how to make use of each single trunk. To analyse heartwood relations, radial cores were sampled from ten trunks and one thousand trees in four gymnosperm species from the European Alps, covering a wide variety of growth conditions. The objective was to test whether the simple and straightforward model denoted the heartwood age rule (HAR) would give an adequate description of the observed heartwood - age relations in these species. In this paper, preliminary results are reported, confirming the validity of HAR: For each of the species, the number of heartwood rings equals the square root of the cambial age less a constant parameter, to the second power. The parameter evaluated to (valid cambial age rang in brackets): 3.31 (up to 220 years) for Scots pine; 1.28 (up to 270 years) for larch; 1.47 (up to 490 years) for stone pine; and 1.10 (up to 110 years) for yew. The explained part of the variance in the square root transformed observations of heartwood rings was 90-99%. For the examined specimens, HAR applied to observations at breast height as well as along single trunks from base to top, irrespective within or beneath the living crown. The findings confirm former reports and enhance the application of HAR to a wider geographic area and to new species. The results should suitably be incorporated in wood quality models.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Christer Magnusson Janet RoweSammendrag
A survey of cereals, carried out in 1995-2005 in Norway, revealed that Heterodera spp. are common throughout the country. Nematodes belonging to the H. avenae complex were recorded from the county of Agder in southern Norway (58.08o N) to the county of Nordland in the north (65.5o N), and this so far is the most northern location reported for Heterodera in cereals. Studies in Norway have recently recorded H. filipjevi and also additional and possibly new species. H. filipjevi is of economic importance in Scandinavia. It was first recorded in the beginning of the 1970s and then referred to as the "Gotland strain of H. avenae". Biotests carried out in Sweden demonstrated the occurrence of two pathotypes, "East" and "West", named according to their geographical distribution. In Norway H. filipjevi, was first recorded causing damage to winter rye, Compared to H. avenae, H. filipjevi has the ability of hatching easily and at low temperatures, this ability of rapid hatch suggests that field population densities could easily be underestimated if based on cyst extractions only. Hence, accurate assessments of pre-plant densities of H. filipjevi require quantification of infective juveniles in soil. Nematode management practices must be based on the knowledge of the population dynamics and the threshold levels needed to cause economic damage. Tests of 63 cereal cultivars on the Norwegian market revealed 13 oat and six barley cultivars to be resistant to H. filipjevi "West" It is important that resistant cultivars of barley are recommended when nematode populations are high, as resistant barley is more tolerant than resistant oats. However even in rotations with resistant barley the farmer should be prepared to accept some yield losses in the first year of management. One important challenge in the management of H. filipjevi is the common occurrence of mixed populations. H. avenae "sensu stricto" and/or its slightly diverging form "Våxtorp" is often found together with H. filipjevi. From our experience the dynamics of mixed populations needs a stronger emphasis in management systems for cereal cyst nematodes. Our knowledge of the occurrence and distribution of cereal cyst nematode species and pathotypes in Norway has increased, and the screening of cultivars for resistance against various populations particularly H. filipjevi, H. avenae "sensu stricto" and the "Våxtorp"-type has been intensified. Hence, today farmers can be provided with control strategies which are easily implemented. With this management system, farmers in the county of Vestfold have increased cereal yields. After 3-4 years of implementation farmers have reported yield increases averaging 1000 kg ha. Compared to the earlier situation (when control was not practiced), a full implementation of the current management program in the county of Vestfold has been estimated to give an annual economic gain in the order of "800 000.