Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Kjersti og Kristian Narum har erfaring med økologisk frøavl av engsvignel oog timotei. Den første timoteifrøenga ble lagt igjen i 2000 i karensåret. I første engår ble det høsta ca 60 kg/daa konvensjonelt frø, og i andre engår 49kg/daa øko-frø. Andreårsenga var helt rein for ugrasfrø. Særlig for engsvingel fraråder Narum å så frøenga med pneumatisk såaggregat på ugrasharva. Radsåing med vanlig såmaskin like etter dekkveksten gir bedre resultat. De er også nøye med å brakklegge en sone på 3-4 m rundt hele frøenga for å hindre at kveke og annet ugras vandrer inn. Rekorden for økologisk engsvingel er 58 kg/daa, høsta i ei andreårseng i 2004.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Harald og Anders Smaadal i Aremark driver økologisk melkeproduksjon. I 2002 bestemte de seg for å prøve økologisk frøavl og sådde 50 daa Grindstad timotei. Førsteårsenga inneholdt mye balderbrå og ble derfor lagt i silo, tre slåtter pr år. Samtidig ble det tilført ca 5 tonn husdyrgjødsel. I andre engår har denne engra gitt 52 kg ferdig rensa timoteifrø pr daa, som var et av landets beste øko-resultater for timotei i 2004.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
Frøavlinga av engrapp avtar med økende alder av frøenga. For plensorten Ryss har mange frøavlere erfart at har har lite for seg å ta vare på tredjeårsenga. Engrapp må imidlertid etableres uten dekkvekst, og hvert såingsår blir derfor et "nullår" uten annen inntekt enn gjenleggstilskuddet. I denne artikkelen diskuteres muligheten for å fornye engrappfrøenga ved grunn pløying, like etter frøhøsting i andre engår, uten forutgående Roundup-sprøyting, Slik "foryngelseskur" praktiseres med godt resultat ved frøavl av rødsvingel i Canada. Under norske forhold er høsten så kort at vi i de fleste tilfeller får liten frøavling året etter pløying, men dette vil gjerne ta deg igjen med full avling i andre året etter pløying. Uansett gir denne metoden mindre problemer med grasugras i etableringfasen enn om helt ny frøeng skal etableres. Selv om mesteparten av den nye frøenga blir basert på gamle planter som kommer igjen fra engrappens underjordiske utløpere, bør vi for sikkerhets skyld også så inn noe nytt frø, ikke minst for å oppnå gjenelggstilskudd i året etter pløying. Metoden egner seg ikke for gammel engrappfrøeng med mye kveke.
Authors
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumAbstract
I første tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 618 prøver, derav 25 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 46,1 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.
Authors
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumAbstract
I tredje tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 735 prøver, derav 75 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 31,4 % av prøvene, hvorav 0,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare ved normalt inntak for den norske forbrukeren.
Authors
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumAbstract
I 2004 ble 2207 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 138 prøver av matkorn. Totalt 101 ulike vareslag ble analyser for inntil 220 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 1,3 % av prøvene, hvorav 0,1 % var i norske prøver og 2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Authors
Kim JohansenAbstract
Den norske jordbærsesongen for 2005 er over og man sammenligner årets resultater med resultatene fra perioden 2000-2004. I år ble det tatt ut færre jordbærprøver enn noen gang, samtidig som det oftere ble påvist plantevernmiddelrester i de norske jordbærene. Nesten 85 % av årets jordbærprøver inneholdt rester av plantevernmidler, ingen av disse overskred gjeldende grenseverdier. Hittil har ingen påviste plantevernmiddelrester i jordbær representert helsefare.
Authors
Kim JohansenAbstract
I perioden 1997-2004 ble det oftere påvist plantevernmiddelrester i norskdyrkede jordbær enn i importerte. Men de siste årene har trenden snudd. Norskdyrkede jordbær hadde færre påviste plantevernmiddelrester i 2004 enn importerte. Andelen påviste rester over gjeldende grenseverdi er svært lav, og ingen av disse overskridelsene har til nå representert helsefare.
Abstract
Svampen Phytophthora har i mange år været problematisk i den norske produktion af cypres (Chamaecyparis lawsoniana). Til gengæld har pyntegrøntproduktionen med forskellige granarter indtil videre været forskånet for angreb af denne alvorlige skadevolder.
Abstract
Three Norwegian prototypes of the Danish weed module were evaluated at three efficacy target levels: medium, low and high. Seven fields trials were carried out in spring barley in 2003. In 2004 one oat, five spring wheat and three spring barley trials were conducted. The dose rates recommended by the medium efficacy prototype varied from 30 to 100% of the standard dose. On average doses were reduced by 38%, though there was no significant difference in weed control compared to high efficacy prototype. One of the 100% dose incidents was due to drought stress and the other to the occurrence of Galium aparine and large plants of volunteer oil seed rape. Use of the high efficacy prototype resulted in no reduction compared to the standard herbicide dose. The treatment options from the low efficacy prototype showed an average herbicide reduction of 75% compared to the standard doses. This resulted in a significantly poorer weed control compared to the other prototypes. Weed covarage at harvest did not vary significantly between prototypes and did not exceed 6% compared to 20% in the untreated plots. There were no significant yield differences between prototypes in spring wheat and barley. The results from the validation trials demontrated that there was no risk associated with the use of the medium efficacy prototype in spring cereals. The low efficacy prototype seemed to be safe regarding the yield, but weed control was probably not satisfying and some seed dispersal could be expected. In cereal mono cropping, however, limited seed dispersal could be acceptable.