Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Daniel Rasse Marie-france Dignac Haithem Bahri Cornelia Rumpel André Mariotti Claire ChenuSammendrag
Lignin has long been suspected a major source of stable carbon in soils notably because of the recalcitrant nature of its polyphenolic structure relative to other families of plant molecules. However, lignin turnover studies have produced conflicting results, most of them suggesting that large proportions of plant-residue lignin decompose within a year of incorporation into soils. Here, we propose a two-reservoir model where lignin in undecomposed plant residue (Lp) can either reach soil fractions where it is somewhat protected from further decomposition (Ls) or is transformed to non-lignin products. Model calibration data were obtained through compound-specific 13C isotopic analyses conducted in a zero- to nine-year chronosequence of maize monoculture after wheat in a temperate loam soil of the Paris basin. Lignin was quantified by CuO oxidation as VSC-lignin, i.e., the sum of vanillil- (V), syringyl- (S) and coumaryl-type (C) phenols. Model calibrations indicate that Lp has a turnover rate faster than one year and that 92% is mineralized as CO2 or transformed into other non-lignin products, while only 8% reaches the Ls fraction. Estimated turnover rate of the Ls fraction was 0.05 yr-1. The model also suggested that about half of Lp was not measured because it had been excluded from the samples in the process of sieving at 5 mm. In conclusion, the model indicates that chemical recalcitrance alone is not sufficient to explain VSC-lignin turnover in soils, and that, functionally, the most relevant mechanism appears to be the transfer of VSC-lignin molecules and fragments from decomposing plant tissues to soil-protected fractions.
Forfattere
Bertil Lidén Gert Andersson Patrik Flisberg Mikael RönnqvistSammendrag
RuttOpt är ett beslutsstöd för operativ transportplanering som utvecklats av Skogforsk. Systemet hjälper en transportledare att styra de enskilda virkesfordonen, så att den samlade transportkostnaden minimeras. Transporterna svarar idag för ca 25 procent av skogsbrukets kostnader fram till industriport. Transportkostnaderna riskerar att öka i takt med stigande bränslepriser. Ett sätt att minska kostnaderna är att styra varje fordons körningar så att den samlade körsträckan minimeras för ett givet transportarbete. För att klara detta krävs kunskap om - industriernas aktuella virkesbehov - lagersituationen vid alla avlägg - vägsituationen - vilka fordon som är tillgängliga. Det är i praktiken omöjligt för en transportledare att hålla all denna information i huvudet. Därför krävs ett beslutsstöd som t.ex. RuttOpt. Visionen är att transportledaren ska använda RuttOpt som ett hjälpmedel i det dagliga arbetet. Men det handlar inte om att detaljstyra varje fordon, datorns förslag måste alltid tolkas med omdöme utifrån transportledarens erfarenheter. Förstudier indikerar att man med RuttOpt kan sänka transportkostnaderna med 5?10 procent jämfört med dagens manuella transportledning.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Et prosjekt for utprøving av jordbærsorter ved Bioforsk Midt-Norge i perioden 2006-2008, blir delvis finansiert av Trønderfrukt og FMLA Nord-Trøndelag. I 2006 ble det følgelig plantet et sortsfelt som vil bli høstet i 2007 og 2008. I tillegg ble det i 2006 høstet i avanserte foredlingsfelter og sortsforsøk som var plantet i 2004 og 2005. Resultatene som rapporteres her er fra felter som er plantet i 2004 og 2005. I den perioden var arbeidet delvis finansiert av FMLA Nord-Trøndelag og Graminor AS. Det er vanskelig å se at noe av det nye sortsmaterialet som ble plantet i 2005, kan konkurrere med standardsortene (Korona og Polka). Frida som er svært produktiv og som også smaker godt, blir fort veldig nedsmittet av meldugg på bærene. Muligens yter det dyrkingssystemet vi benytter Frida urettferdighet. Sortene Babette og Hanibal produserer godt, men har ikke den gode smaken som standardsortene har. Seleksjonen PK98.204 (navneforslag: Iris) har også mange svært fine attributter, men når muligens ikke helt opp på grunn av smakskvalitetene. Av nytt sortsmateriale som er utviklet ved Kvithamar på oppdrag fra Graminor, er seleksjonen PK00.335 interessant. Dette er en kryssing mellom Polka og Marmolada og som har vist seg fram med god avling, store bær og fått gode subjektive vurderinger. Den er en sort for hovedsesongen og må derfor konkurrere med Korona og Polka – noe den synes å klare vurdert ut fra tilgjengelig datamateriale. Imidlertid er det nødvendig med flere forsøk før eventuell oppformering starter. Utprøving i mindre skala hos dyrkere burde imidlertid settes i gang.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø. Kunnskapsbasert restaurering og forvaltning av Vansjø med hovedvekt på de vestre og nedre basseng.
Sammendrag
Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva. Det ble tatt ut stikkprøver i bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder i perioden oktober 2004 til oktober 2005. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Vannprøvene er analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Avrenningsmålinger fra Skuterudbekken i Ås er brukt for å beregne fosfortap i bekkene. Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 μg/L til 930 μg/L. Den årlige middelfosforkonsentrasjonen i 12 av de 14 bekker ligger over maksimumsmiljømålet på 50 μg/L. Beregningen av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom stikkprøver. Tapene fra nedbørfeltene varierer mellom 11 og 240 g P/daa. Basert på disse nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober 2005. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden 1994-2004 (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer dette at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor/år. I tillegg kommer fosfortap fra nedbørfeltet til Mosseelva som utgjør ca 0,4 tonn fosfor/år.
Forfattere
Atle Hauge Heidi Anette GrønstenSammendrag
Drainage of peat soils for agriculture lead to soil subsidence. Subsidence of peat is due to consolidation of peat layers and losses of organic matter due to peat mineralization. At Smøla the total average peat subsidence was 113 cm for the 53 year period (1951 " 2004), or a subsidence rate of 2 cm/yr. It was recognised that subsidence rates were higher just after drainage and also on deeper peat soils, and were almost doubled on ploughed crops vs. permanent grassland. Renewal of the drainage system had large effect by increasing the subsidence.
Sammendrag
Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming dominated by ley, have been compared in 1990 and 2004 in SE Norway. Ley in the crop rotation increased density and biomass of earthworms and channels in both organic and conventional systems. A ley proportion higher than 25 % only increased the density of channels. Among the arable systems, the organic system had a higher density and biomass of earthworms as compared to the conventional systems. Among the fodder systems, the optimised system had the highest density of earthworms in 2004, but there were no differences between these systems in earthworm biomass or density of earthworm channels.
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag