Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Skoglund Skåtøy Jan-Ole SkageSammendrag
Hvor kommer skikken med juletrær i stua fra? Hvordan bør vi stelle et juletre? Hvilke treslag brukes mest? Blir vi uavhengig av import? Dette og mye mer kan vi lese om i Skog og landskaps nye Juletreguide på www.skogoglandskap.no/temaer/juletrer. Her gjengir vi historikken og sammenfatter juletrærnes 10 på topp i Norge.
Sammendrag
Oppsummerende artikkel om konsekvensene av gjengroing for ulike verdisett i Norge,
Forfattere
Katarina Rønningen Svein Frisvoll Trine Bekkeby Wenche E. Dramstad Wendy Fjellstad Anders BrynSammendrag
Artikkelen diskuterer forvaltning av verneområder med utgangspunkt i det omstridte verneområdet i øygruppa Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Populærvitenskapelig essay om tilstanden, den historiske utviklingen og dagens bruk av kulturlandskapet i Gudbrandsdalen.
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Utmarksbeitet i allmenningane på Hedmarken er av det heller fattige slaget. Smylerike hogstflater i blåbærgranskog er hovudtilbodet for sauen i området. For storfe er grasmyrer og sumpskog viktige beite. Smylebeite, eller anna fattig utmark, er beitetilbodet til mykje dyr på utmarksbeite i Noreg. Beiting i fattige omgjevnader byr på større utfordringar enn der beita er rike.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag