Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Opplysninger fra Statens landbruksforvaltning tyder på at stormen «Dagmar» som rammet Sør-Norge 26. desember 2011, blåste ned 700 000 m3 skog. Nærmere 500 000 m3 av dette skal være vindfelt i Østlandsfylkene, altså i «barkbilleland».
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fra en fryktet undergang for snart 100 år siden er mengden skog i Norge i dag større enn noen sinne. God kunnskap om skogen bidrar til beslutninger som sikrer at miljø og opplevelsesverdier ikke forringes,og at ressursene fortsatt kan utnyttes på en bærekraftig måte også i de neste 100 år.
Forfattere
Peder Gjerdrum Birger EikenesSammendrag
Density is one of the most basic quality traits, influential for wood processing and most applications. The aim of this paper has been to present a mathematical model for dry density variation along spruce stems. 85 mature spruce trees were sampled from afforestation plantations at the west coast region of Norway. 20 mm wide cubes of clear wood were extracted from the pith outwards in north and south directions at 10 equidistant heights along the trunk. Green and dry weight and volume were recorded. In this way, the 85 stems yielded 523 disks and a total of 6019 valid observation sets. A mathematically expressed model for density variation is presented. Overall R2 = 0.64, of which between stem variation s = 35 kg/m3 accounts for two thirds. The model standard error is 32 kg/m3; however, the model fails to identify the most extreme density values. The most important results are the quantitative, mathematical form of the model, and the identification of a general density minimum at a certain distance from the pith.
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Brischke Christian Welzbacher Antje Gellerich Susanne Bollmus Katharina Plaschkies Wolfram Scheiding Gry Alfredsen Joris Van Acker Imke De WindtSammendrag
Die Dauerhaftigkeit von Holz gegenber Basidiomyceten wird in Europa nach CEN/TS 15083-1 (2005) bestimmt. Die bisherigen Erfahrungen mit diesem Standard sind sehr heterogen, und Ergebnisse frherer Ringversuche teilweise nicht oder nur unvollstndig verffentlicht. Insbesondere die Notwendigkeit einer natrlichen Vorbewitterung der Prfkrper, u.a. mit dem Ziel einer Detoxifizierung des Materials, wird kontrovers diskutiert. Fnf europische Forschungseinrichtungen haben sich deshalb zu einem neuen Ringversuch zusammengeschlossen, in dem die Dauerhaftigkeit gegen holzzerstrende Pilze von fnf Holzarten mit und ohne Auswaschbeanspruchung bzw. 6-monatiger natrlicher Vorbewitterung gegen Coniophora puteana und Trametes versicolor geprft wurden. Es ergaben sich Unterschiede in der Dauerhaftigkeitsklassifizierung zwischen den Prfinstituten (bis zu vier Klassen) sowie in Abhngigkeit von der Vorbeanspruchung und den statistischen Auswertungsgren. Die natrliche Vorbewitterung der Prfkrper hatte teilweise eine Angleichung der Dauerhaftigkeitsklassifizierung zwischen den Prfinstituten zur Folge. In allen Fllen wurde eine Homogenisierung der Dauerhaftigkeitseinschtzung durch Vorbewitterung jedoch nicht erreicht. Generelle Aussagen zum Einfluss der Vorbeanspruchung auf die Klassifizierung der Dauerhaftigkeiten lieen sich somit nicht ableiten, weshalb diese weder zwingend zu empfehlen noch abzulehnen ist.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Mange områder i Norge har svært gode utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag, skriver Finn-Arne Haugen i denne kronikken.
Sammendrag
I en kronikk i Nationen 20. mars kommer Rune Aanderaa i Sabima med kritikk av en nylig publisert rapport om miljøhensyn i norsk skog. Aanderaa behandler i sin kronikk vår rapport som et politisk innspill i den pågående debatten om skogvern og beskyttelse av biologisk mangfold. Dette er feil. Rapporten tar ikke standpunkt til spørsmål relatert til økt eller redusert behov for miljørestriksjoner og vern i norsk skogbruk, og er ikke et politisk innspill. Rapporten presenterer et tallgrunnlag som bør ligge til grunn for en nødvendig debatt om fremtidig forvaltning av norske skogressurser.
Sammendrag
Med politiske målsettinger om økt avvirkning og økt trebruk er det viktig at en har kjennskap til hvor stor del av ressursene som reelt danner grunnlaget for virkestilgangen. Nye beregninger viser at om lag 30 prosent av det produktive skogarealet i Norge er underlagt moderate eller sterke restriksjoner grunnet miljøhensyn. Per i dag representerer dette en båndlegging av om lag 15 % av stående volum.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første par årene var angrepene forholdsvis beskjedne, men våren 2012 er det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.