Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Strø og andre former for underlag i fjøs har stor betydning både for dyrenes helse, produkt-kvalitet, bondens arbeidsmiljø og ikke minst for bondens økonomi. I norsk husdyrbruk er det et økende behov for tallestrø med bra kvalitet. De viktigste funksjonene til godt tallestrø er å tilrettelegge en myk, tørr og hygienisk plass for dyrene å ligge på. Den skal være fri for preservativer og pesticider, samtidlig som den skal være billig og lett tilgjengelig. Per i dag er sagflis og halm de mest vanlig brukte materialene. Generelt er tilgangen på sagflis og halm i Norge bra. Men ingen eller lite lokale ressurser av disse strøtypene i Nord-Norge fører pga lange transportavstander til forholdsvis høye fraktutgifter. Torvstrø er en lokal ressurs som til og med 1950-tallet var mye brukt til talle. I de siste årene har torv som tallestrø fått økende oppmerksomhet som et rimelig materiale innen husdyrbruket over hele landet. Likevel finnes det per i dag ingen samordnet dokumentasjon av fordeler og ulemper ved bruk av torv. Målet med denne studien er å samle, ordne og tilrettelegge dagens kunnskap om torv til strø og talle, og ikke minst gjøre den allment tilgjengelig. I tillegg har vi forsøkt å evaluere bruk av torv i husdyrbruket i Nord-Norge, med fokus på ressurskvalitet og -kvantitet, tilgjengelighet, drivverdighet, transport, lønnsomhet, og bruksverdi. Generelt beskrives torvas fysiske og kjemiske egenskaper som tallestrø som minst like gode som sagflis eller halm; i flere tilfelle som enda bedre. Oppsugningsevne og vannholdningskapasitet hos Sphagnum (torvmose) torv er høyere enn i andre strøtyper. Strøets oppsugningsevne og vannholdningsevne bestemmer hvor mye urin og andre væsker det kan adsorbere og påvirker dermed direkte miljøet i fjøset. Flere undersøkelser viser at Sphagnum torv binder ammonium i urin mye mer effektivt enn andre strøarter. I tillegg er Sphagnum torv en effektiv absorber for ammoniakkgass, og kan dermed redusere sjenerende ammoniakkgass, både ved bruk som tallestrø i husdyrrommene, og som tilsetningsstoff til flytende og fast svinegjødsel. Bruk av torv kan med andre ord redusere ammoniakktap fra talle og husdyrgjødsel til atmosfæren. Ulempen med torvas høye vannholdningskapasitet er at det pga fordampning kan bli relativt høy luftfuktighet i husdyrrommet. Dette kan medføre behov for god luftventilasjon i fjøs, f.eks. via større ventilasjonsanlegg. Samtidlig er det anbefalt at torv bør ha et vanninnhold på minst 40-50 % for å unngå et høyt støvnivå i husdyrrommene, noe som kan føre til irritasjon av øyne og luftveier. […]
Sammendrag
Oil transportation along the coastline of northern Norway has been one of the hottest topics discussed in the Barents Region for the recent two years. It is also an important issue of today"s political agenda and bilateral discussion between Norway and Russia. This Report is an extended and updated version of a similar report published back in 2003. The purpose of this new edition is to provide the reader with new and additional information. We believe this is of crucial importance as the organisation of the oil shipment through the Barents Sea is constantly changing. The new report presents the ongoing oil transportation activities in the Russian part of the Barents Region. Moreover, the report gives an overview of the existing reserves of hydrocarbons, oil production facilities, transportation routes (oil loading terminals, transshipment schemes, export routes) and transport systems (railways, waterways and pipelines), as well as some environmental aspects of the oil shipment (environmental policies and prevention systems). The authors also give their reflections and comments about oil transportation safety, and point out factors tat they believe are essential to achieve efficient oil spill protection inside the Russian Barents and further along the Norwegian coast. The report is prepared and published by Bioforsk Svanhovd (former Svanhovd Environmental Centre) with support from the Norwegian Barents Secretariat and the WWF Arctic Programmme. The report is also available in Russian.
2004
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
2003
Sammendrag
Strategiplanen omhandler dagens status og fremtidige utfordringer for hvordan de store innlandsfiskeressursene i Norge kan utnyttes bedre og skape økt lønnsomhet i næringen gjennom å fokusere på tiltak knyttet til nærings- og bedriftutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og forvaltning og rammebetingelser.
1995
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1991
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag