Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Magnus A. Halling Annette A. Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"KielySammendrag
Yields of dry matter (DM) and water soluble carbohydrates (WSC) were determined in two varieties (AberDart and Fennema) of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) grown in small-plot field experiments at a total of nine sites in Norway, Sweden, Germany, UK and Ireland. AberDart, which had been bred to accumulate high levels of WSC and Fennema, which was a standard variety which accumulates normal levels of WSC, were investigated in a three- or four-cut silage system in the first year of ley. Trials were established in 2000 or 2001. Compared to Fennema, AberDart had significantly lower total DM yields at five sites and a significantly greater DM yield at one site. A strong interaction (p
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Ein undersøkte fôrverdien og avlingspotensialet hos ulike artar og sortar av belgvekstar brukt som grønnfôr.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet og fire prioriterte forskingstema er presenterte.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
I ei studie ved Planteforsk Kvithamar vart *Bohatyr" erter hausta som grønnfôr ved tre ulike utvilingstrinn, tilsvarande 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Endringar i kjemisk samansetjing og nedbrytingskarakteristikkar av protein, stive og fiber (NDF) i vom er undersøkt. Det kan på grunnlag av denne studien sjå ut til at ein ikkje bør hauste erter i reinbestand som grønnfôr, før mesteparten av skolmane er fullt utvikla dersom ein ønskjer å oppnå maksimal avling og næringsverdi. Dersom erter vert dyrka i lag med korn, kan imidlertid optimalt haustetidspunkt vere eit anna. Dei endelege konklusjonane frå denne studien som også omfatta bygg, havre og "Julia" erter, vil difor ikkje verte trekte før ein har analysert alle data.
Forfattere
Even Bjørnstad Geir Fisknes Björn Kämpe Lars NesheimSammendrag
Kronikk om utfordringane som ligg i å auke bruken av bioenergi i Trøndelag. Kort omtale av Kyoto-avtalen, bruk av fornybar energi og kva potensiale som ligg i bioenergi. Også presentasjon av samarbeid mellom Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Planteforsk Kvithamar for å utvikle Mære landbruksskole til ein arene for satsing på bioenergi.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Eit split-plot-forsøk vart utført mellom 1999 og 2003 i Valdres for å sjå korleis omlegging og tilsåing av natureng verkar inn på avling, kvalitet og botanisk samansetjing. Dei vanlegaste artane i naturenga var engkvein, engrapp, marikåpe, løvetann, ryllik og engsyre. På store ruter vart den urørde naturenga samanlikna med nysådd timotei, bladfaks og raudkløver etter vårbrakking med glyfosat og jordfresing med kultivator. Fire nivå av N-gjødsling, 0, 6, 12 og 18 kg N pr. daa vart tilført små ruter. Avlinga hos naturenga var stabil frå år til år med 700-800 kg tørrstoff pr. daa ved sterk N-gjødsling. Omlegging av enga gav ei meiravling på i middel 150 kg tørrstoff pr. dekar og år over ein femårsperiode, med størst utslag første året etter såing. Naturenga gav høgast energiverdi og høgast innhald av protein og mineral. N-gjødsling reduserte innhaldet av belgvekstar i enga. I dei sådde rutene dominerte sådde artar også etter fem år, men dei fleste artane frå naturenga kom inn etter kvart. Forsøket viser at naturenger kan gje jamne avlingar med høg fôrkvalitet, og at omlegging og nysåing av like enger kan vera økonomisk tvilsam.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, kvalitet og botanisk samansetjing vart undersøkt i ei natureng (680 m.o.h.) i Øystre Slidre og i ny eng same stad etter jordarbeiding og tilsåing. Den sådde enga gav i middel over ein femårsperiode ei årleg meiravling på 140 kg tørrstoff eller 80 FEm pr. dekar. Fôrkvaliteten var høgast i naturenga både for innhald av energi, protein, fiber og mineral. Fire år etter såing var talet på planteartar i den sådde enga minst like høgt som i naturenga på grunn av at artane i naturenga hadde kome tilbake. Nitrogengjødsling gav god avlingsrespons, men reduserte innhaldet av belgplantar i enga kraftig.
Forfattere
John Morken Lars NesheimSammendrag
Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.