Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this paper we first discuss the consumption behaviour of Norwegian farm households. Then, possible consumption models are outlined and our data sample is described. In the next section we discuss the use of panel data methods to estimate our consumption function. Finally, the results from estimating a consumption function with the DPD computer program are discussed. The preliminary results indicate that the GMM estimation using the system estimator of Blundell and Bond (1998) may be superior to the other methods. The parameter of the lagged dependent variable is inside the limits indicated by the OLS and the within estimator. The second lag of the dependent variable is rejected as an instrument and there are strong indications of serial correlation. Later on, we have to transform the model to make the serial correlation disappear. In a later version of this paper we will test if the MPC is changing over time. We will also test if there are different effects from price- and production dependent agricultural income and other income.
Sammendrag
Norge er gjennom EØS-avtalen integrert i EUs indre marked. Lovgivningen på de saker som berøres av det indre markedet er dermed koplet til EUs lovgivningsprosess. I denne artikkelen ser vi på hvilken rolle Stortinget har og kan ha innenfor de rammer som EØS-avtalen gir. Hvordan behandles EØS-sakene i Stortinget? Er vi vitne til en suspensjon av norsk lovgivningsmyndighet?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakgrunnen for undersøkelsen er den todelte målsettinga i rovdyrpolitikken. Det skal både sikres levedyktige bestander av de store rovdyra (bjørn, gaupe, jerv og ulv) og holdes ved lag et aktivt jordbruk med muligheter til å utnytte beiteressurser i utmarka med sau og rein. For å sikre at målsettingene oppfylles er det nødvendig å nytte mer effektive tiltak og mer presise virkemidler. Formålet med rapporten har vært å vurdere foretaksøkonomiske konsekvenser og optimale tilpasninger ved skadeforebyggende tiltak i saueholdet som kan redusere konfliktnivået om forvaltningspraksis for de fire tidligere nevnte rovviltartene samt kongeørn. Følgende tiltak ble undersøkt: Innkorta beiteperiode i utmarka (vår og/eller høst), utvida tilsyn på utmarksbeite, gjeting, flytting av sau til mindre rovdyrbelasta beiteområder og overgang til andre husdyrproduksjoner. For å vurdere tiltak som korter inn beiteperioden i utmarka ble det utviklet to gardsmodeller med ensidig sauehold ved bruk av lineær programmering (LP). Gardsmodell I lå i driftsgranskingsområdet Østlandet, andre bygder (dvs. i hovedsak skogs-, dal-, og fjellbygdene) og kunne maksimalt ha 75 vinterfôra søyer (v.f.s.). Gardsmodell II lå i Trøndelag, andre bygder eller Nord-Norge og kunne maksimalt ha 105 v.f.s. Datamaterialet for modellene ble hentet fra driftsgranskingene i 1995-96 samt en rekke andre kilder. [...]
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Med matvareberedskap i et i-lands perspektiv på et nasjonalt plan kan en forstå at hele landets befolkning har tilgang til nok og sunn mat i krise- eller krigssituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. Mål om matvareberedskap har i hele etterkrigstida vært et sentralt element i norsk landbrukspolitikk. Tidligere var en opptatt av matvareberedskap i forhold til krig og handelskonflikter (avsperring). De senere åra er trusselbildet utvidet med krisetyper som økologiske katastrofer av ulike slag og verdens matvareforsyning på lang sikt. Forhåpentligvis vil en ikke få noen kriser som truer nasjonal matvareberedskap i Norge, men det er en viss, men ukjent, sannsynlighet for at et eller flere av krisescenariene kan inntreffe. Det kan nyttes flere strategier for å sikre nasjonal matvareberedskap i tilfelle en krise: 1. omlegginger i husholdningenes kosthold 2. lagring av produkter og innsatsfaktorer 3. sikring av leveranser fra andre land 4. opprettholde en løpende produksjon [...]
Sammendrag
This report focuses on agriculture and its impacts in rural areas. Agriculture is an important activity in the Norwegian periphery, directly and indirectly. A deregulation of agriculture will most probably have negative impacts on agricultural production and employment. This, in turn, will have negative impacts on other sectors. Since agriculture is overrepresented in the periphery, and there are few alternative sources of employment, reduced activity in agricultural can lead to increased centralisation. This can be a problem since the relatively low population densities already imply a danger of depopulation in the periphery. Some motivations for regulating agriculture are based on the sector's importance in the periphery. Regulations are also motivated by other facts. It is very difficult to distinguish precisely between rurality and other motivations. However, part of the motivation is agricultural production itself, or aims that can be deducted from production. Distribution of income is an example of this. From a theoretical point of view, subsidies should, in order to be as efficient as possible, be directed directly towards the problems they are meant to cure. If the aim for granting agricultural support is rural development and not agricultural production, then it is better to grant subsidies that do not depend upon production. Rural development (RD) can be thought of as complementary to agricultural production (AP): (*) RD = f(AP), f'(AP) > 0 This means that you get more RD if AP increases, and less RD if AP decreases. By subsidising AP, you will automatically get more RD. The function (*) does not, however, say anything about the efficiency of subsiding AP for gaining RD, compared to using the same amount of subsidies directly at gaining RD. The function does not describe whether subsidies that are production dependent are preferable to non-production subsidies from a rural development point of view. Using the function (*) and the fact that the secondary effects of reducing agricultural subsidies may be substantial in the peripheries, one may argue, however, that agriculture is important and that agricultural production is an essential industry for rural development. We would also like to underline the fact that agricultural has several non-food impacts and that multifunctionality is much more than rural development. It is especially difficult to distinguish between «rural development» and «cultural landscape». The relationship between them should probably be discussed further.