Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Food quality labels linked to landscape, climate and geographical origin are favorable tools for rural development. Our project will link the benefits of farm animals grazing on mountain pasture to quality of local artisan food products. Then the French word "terroir" meaning the sense of place and defined as the impact of the soil, the climatic condition and the vegetation on the products could be used in marketing. Today"s consumers are looking for more than nutrition from their food; it should contribute to their health, they are looking for enjoyment, and they require a high ethical standard in the food production. Unsaturated fatty acids and antioxidants like carotenoids and polyphenols are considered important nutraceuticals according to many health benefits.These compounds are also used in traceability of animal feeding diet in the meat and milk products. Plant biomarkers are compounds that are not synthesized by animals, but occur in the food products due to the animals diet. Carotenoids and polyphenols are examples of such direct plant biomarkers, while fatty acids are metabolic markers deriving from animal metabolism and are called indirect markers. The objectives of the project are to document "terroir-effects" and high food quality that may give added values to the products and a better price in the market.The study is carried out in two representative summer-farming areas in Central Norway. Two summer-farms in Budalen (Forollhogna and Teijavollen) and one in Østerdalen (Gjermundshaug) participated in the study. Subalpine/alpine pastures are the main fodder source in the summer farming period, but all farmers use supplementary feeding consisting of concentrates in different quantities (3 kg - 7.5 kg per day). The analyzed local food was sour creams produced at the summer farms by the farmers. The reference product was an industrially produced (TINE) sour cream, based on different types of pastures, mostly high productive species, less species rich lowland pastures or silage and supplementary feeding by concentrates. In the last week before milk samples (for production of the test products) were taken in middle of August, herbs and grass samples from pastures belonging to the different summer farms were collected. The plants were frozen (dry ice) and transported together with samples of sour cream from each summer farm to the laboratory. Sour creams were analysed for composition and content of a range of fatty acids, carotenoids and content of total polyphenols. In addition a sensory preferencetest of the three summer-farm sour creams together with that from TINE was performed.Results showed that sour cream from mountain pastures in Teijavollen and Forollhogna has the same amount of a-linolenic acid (C18:3) in the pasture, 56.7 and 56.0 %, respectively. The sour cream from Forollhogna has significantly more of the healthy polyunsaturated fatty acid (C18:3) even if tless water content is taken into account. Probably these results could be explained by differences in metabolism in the two herds (low yielding Norwegian dairy breed versus the modern, moderate yielding dairy breed Norwegian Red (NRF), but also by differences in use of supplementary feeding of concentrates.  Only small amounts of CLA are  generally found in the pasture while sour cream from Forollhogna has nearly the double amount as the industrial produced sour cream from Tine. The amounts of polyphenols and carotenoids in sour cream and pastures from the mountains were also compared. The more polyphenols and carotenoids in the grazing  areas the more were found in the sour creams.  Two mountain sour creams and Tine factory sour cream were analysed in a sensory ranking test. No significant differences (P

Til dokument

Sammendrag

Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak. Forsøk med slåttetiltak som kan redusere innslaget av problematiske planter i næringsrike kanter ble derfor igangsatt i Bjugn på Fosen i Sør-Trøndelag i 2004. Resultater fra forsøket som pågikk over en femårsperiode presenteres og diskuteres i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Slåttemark tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Slik "natureng" eller såkalt semi-naturlig slåttemark er nå en av de mest truete naturtypene i Norge. På denne bakgrunn ønsket Direktoratet for naturforvaltning å få utarbeidet et grunnlag for en handlingsplan for ivaretakelse av slåttemark og de ulike utformingene av denne naturtypen. Planen skulle bygge på eksisterende kunnskap om slåttemark.

Sammendrag

Grendene Rygnestad og Flateland er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Aust-Agder. Her er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sammendrag

På Nedre Timenes i Kristiansand kommune i Vest Agder er det registrert en rekke kulturminner, og flere verdifulle naturtypelokaliteter med kulturavhengige arter er også registrert. Denne forvaltningsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av de verdifulle biomangfoldlokalitetene.

Sammendrag

Sommeren 2009 ble det gjennomført en re-registrering av biomangfoldverdiene i kulturlandskapet ved Åsterød, Hørta, Båserød og Plassen i Skien kommune. Kulturlandskapet i dette området inneholder både gamle seterområder, skogsbeiter og mindre landbrukseiendommer. Området ble i 2009 valgt ut som et typeområde i forbindelse med oppstart av Arvesølvprosjektet i Telemark fylke. Denne rapporten fra re-registreringen er ment å danne bakgrunn for skjøtselsplanen for området som er under utarbeidelse. Arvesølvprosjektet setter fokus på aktiv og målbevisst skjøtsel som tar vare på det kulturavhengige biomangfoldet i de mest verdifulle områdene som er kartlagt i kulturlandskapet. Prosjektet pågår pr 2009 i 5 av landets fylker.

Til dokument

Sammendrag

I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to A- svært verdifulle lauvingshager; en almeli og en eikehage. Disse lokalitetene fikk i 2006 utarbeidet skjøtselsplan. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og siden årlig skjøtsel av nær 100 verdifulle gamle lauvingstrær. Før tiltak skulle iverksettes var det et ønske fra flere hold at overvåkning av epifyttflora og bakkevegatasjon innen lauvingshagene skulle iverksettes. Denne rapporten oppsummerer det igangsatte overvåkningsarbeidet som ble startet opp i 2008. Overvåkningen ble finansiert av Åmli kommune i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og Direktoratet for naturforvaltning.