Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Helge Lundekvam Eirik Romstad Lillian ØygardenSammendrag
Norwegian agriculture depends heavily on governmental subsidies, due to small farming units and high costs. Due to a limited home market, many agricultural productions are also quantum regulated. Milk and grain production was regulated starting in the 1950 using region specific prices. At the level of three counties in south-eastern Norway, this policy resulted in an increase in the grain producing area from 30 to 80% of total agricultural area causing a similar reduction in grassland area over a'30 year period. The change in land use caused by this policy more than doubled the estimated soil losses by water erosion. During the late; seventies extensive land levelling in the same region stimulated by subsidies lead to an estimated two-three fold increase in soil erosion. The increase was especially high when former ravine landscapes used for pasture were levelled and turned into arable land that was ploughed in autumn. Very visible erosion and increasing negative offsite effects on water quality together with overproduction put an end to the subsidies for land levelling. Erosion research was started around 1980 and the results from this research lead to the introduction of several kinds of payments in the early 1990 to encourage more sustainable agricultural production. Since the policy changed there has been changes in cultivating systems and a reduction in soil erosion has been estimated. Thus, farmers' behaviour and soil erosion in Norway is strongly influenced by agricultural and environmental policy.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune H. Økland Knut Rydgren Tonje ØklandSammendrag
Previous studies point at biogeographic (i.e. evolutionary and demographic) and ecological (i.e. habitat differentiation and disturbance) processes as the most important causes of spatial variation in species richness and species composition. We examined patterns of variation in similarity of vascular plant and bryophyte species composition among 150 1-m2 plots distributed semi-randomly over 11 Norwegian boreal swamp-forest localities that were species-rich islands in an otherwise species-poor forest landscape. For each plot, 53 environmental variables were recorded. By using CCA analyses, we found that c. 20% of the explainable variation in species composition was due to swamp-forest affiliation, in addition to the c. 35% that was due to environmental differences between swamp-forest localities. The unique component of the species composition of each swamp forest was also emphasised by analyses of floristic dissimilarity: plots were significantly more floristically dissimilar if situated in different than if situated in the same swamp forest, even after environmental differences had been corrected for. The lack of any significant relationship between floristic dissimilarity and geographical distance or swamp-forest area indicated that this pattern was not mainly due to demographic processes. We argue that the floristic distinctness of swamp forests, in particular those richer in species and soil nutrients, is due to a combination of factors among which randomness in establishment in infrequently occurring gaps ( ‘windows of opportunity’) are likely to be important. The unique combination of important determinants of the species composition found for boreal swamp forests supports the view that there exists a diversity of explanations for diversity and that these, to a large extent, are system- and/or area-specific.
Forfattere
Tonje Økland Knut Rydgren Rune H. Økland Ken Olaf Storaunet Jørund RolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Sandnes Toril Drabløs EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2002
Sammendrag
Pasvik i Sør-Varanger har Norges tetteste bestand av bjørn, og dette er den eneste lokaliteten i landet hvor arten forplanter seg regelmessig. Bestanden er grundig undersøkt gjennom intensive undersøkelser i perioden 1978-1982 og gjennom senere oppfølginger. Denne rapporten er en oppsummering for 10-års perioden 1992-2001. Innsamlingen av materiale foregår gjennom meldinger fra publikum, skadedokumentasjon og vårregistreringer i regi av Fylkesmannen i Finnmark. I løpet av 10-års perioden er det mottatt 316 meldinger om synsobservasjoner og 451 meldinger om sporobservasjoner av bjørn. Bestanden er på minimum 12-16 individ og hvert år registreres 2-3 binner med unger. Det viktigste utbredelsesområdet lå tidligere i Øvre-Pasvik, men de siste årene er det gjort flest observasjoner lenger nord i Pasvikdalen. En spredning nordvestover mot Munkelvdalen, Neiden og Gallok er i gang, og til en viss grad også nordøstover til Jarfjord og Grense Jakobselv. 32 hi, higravinger og indisier på hi er registrert i perioden, og hitype er kjent for 25 av disse. De fleste var gravd i jordbakke, torv og store tuer. Forholdsvis mange lå under rotvelter. Steinhi i ur og under blokker er ikke kjent fra perioden, men fra tidligere undersøkelser vet en at dette er en vanlig hitype i området. En vet om avgang på fire bjørner i perioden. En voksen hannbjørn ble skutt i Neiden i forbindelse med et skadebjørnutbrudd, og tre forlatte unger er avlivet i Pasvik. I tillegg er en bjørn skadeskutt i Neiden. Den ble ikke funnet. Bjørnen jager og dreper elg. 35 tilfeller er kjent i perioden, og av disse er 24 elg dokumentert, eller betegnet som sannsynlig drept. Fem var nyfødte kalver, seks eldre kalver, ti voksne elgkyr og tre voksne okser. Reinen klarer seg bedre enn elgen. Bare en rein er funnet drept. Av husdyr er sauen mest utsatt. 163 kadavre er funnet, de fleste i Neiden. I tillegg er en nyfødt kalv av storfe drept, tre hester og to hunder skadet og en flokk griser jaget og skremt. Kadaver, slakteavfall og fiskeavfall utgjorde en viktig del av næringen til bjørnen i Pasvik. Et spesielt atferdstrekk har vært oppletingen av kadaver og slakteavfall i gamle deponi ved gårdsbrukene og i gamle deponi ved slakteanlegg for rein. Også dumpingplassser for fiskeavfall, søppeldynger, slakteplasser under elgjakt og hundegårder har vært flittig besøkt gjennom perioden. I enkelte tilfeller er også søppelsekker inne i bygninger blitt oppsøkt. Beiting på jorder og sundriving av rundballer er ingen sjeldenhet. I enkelte år har man sett tendens til flere nærgående bjørner i Pasvik. Det gjelder spesielt for årene 1992-1996. Etter den tid har forholdene vært mer normale. Ingen mennesker er skadet av bjørn i Sør-Varanger i perioden, men en person ble drept på russisk side av grensen etter at en bjørn ble kraftig provosert i hiet. Fire tilfeller av skinnangrep eller begynnende angrep er registrert i Pasvik. Årsakene til angrepene var kadaver, konfrontasjon med hund, forstyrrelse under graving av hi og nærhet til bjørnunger. Ytterligere tre farlige situasjoner er referert, men her gjorde bjørnen ikke antydning til angrep. En av disse gjaldt en binne som ble utilsiktet provosert i hiet, slik at den forlot ungene. Mange mennesker opplever redsel for å møte bjørn. Bjørnens forhold til gjerder og tiltrekning av oljelukt er studert, men materialet er foreløpig ikke bearbeidet
Forfattere
Morten GüntherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Luftfartsverket har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomcssige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Trondheilll lufthavn, Værnes. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og loslllasscr salllt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst case"-situasjon. Trondheim lufthavn, Værnes ligger ved tettstedet Stjordal 32 km ost for Trondheim sentrum. Flyplassen ligger på losavsetninger ved utlopet av og langs med Stjordalselva. Den ytre delen av rullebanen er lagt på fylling ut i Stjordalsfjorden via Langora. Grontområdcne langs rullebanen er i hovedsak anlagt på stedegen sandjord og er dekket av en tett grasvegetasjon som blir gjodslet og hostet til for. Forventet middelforbruk av glykol (I 00 %) er 115 tonn og antatt maksilllalt forbruk er 200 tonn (per sesong). Det brukes type li væske ved all flya vising, og produktet Kilfrost ABC li PLUS vil bli brukt i sesongen 2002/2003. Middelforbruket av baneavisingsmidlcr er satt til 80 tonn mens maksimalt forbruk (produktuavhengig) er angitt til 200 tonn. Flyavising utfores på en egen avisingsplattforlll der glykolholdig overvann samles OPI>, pumpes til kommunalt nett og ledes til dyputslipp i Stjordalsfjorden. Ved avrenningsintensitetcr over 1,5 lllm/tillle vil glykolholdig vann bli fort i overlop til Stjordalsclva. Preventiv anti-icing utfores på flyoppstillingsplasser utenfor tenninal A. Glykolholdig overvann fanges opp i et overvannssystem og ledes via kulvert til utslipp i nordlig del av det galllle elveleiet. Langs rullebanen vil baneavisingslllidlene og diffust spredde flyavisingskjelllikalicr infiltrere i grontområdcr eller drenere til overvannssystemene som dekker ca. 60 % av banekanten. Overvann som dannes langs rullebanen antas å fordele seg slik på ulike resipienter: 40 % til Stjordalselva, 40 % til nordlig del av det gamle elveleiet, 15 % til Stjordalsfjordcn og 5 % sorlig del av det gamle elveleiet. Den nordlige delen av det gamle elveleiet er den resipienten som har lavest "tålegrense" for tilforte fly- og baneavisingskjemikalier. For å unngå oksygenfrie forhold, gitt verst tenkelige avrenningssituasjon, bor forbruket av urea ikke overstige 80 tonn per sesong eller 20 tonn per måned. Et sesongforbruk på 80 tonn urea vil, selv ved gunstige forhold, medfore et restutslipp til resipientene. Dette restutlippet vurderes å ligge innenfor resipientenes "tålegrenser". Det anbefales månedlig oppfolging av glykolforbruket på avisingsplattfom1en. Ut fra et "fore var" prinsipp bor forbruket per måned ikke overstige 50 tonn ren glykol. Preventiv anti-icing kan utfores uten å endre dagens dreneringslosning, men ved et sesongforbruk over 15 tonn ren glykol bor det iverksettes overvåking av vannkvaliteten ved utlopet av kulverten. Gjodsling av grontområdene langs rullebanen bor opprettholdes for å optimalisere jordas nedbrytningskapasitet. Gjodsling er særlig viktig i områder med stor belastning med flyavisingsvæsker, dvs. reservedeponi for glykolholdig sno og grontarealer langs taksebane nær avisingsplattfonn.