Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll har vært et problem i flere danske hager siste år. Sannsynlighet for angrep i inneværende sesong diskuteres.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Rammevilkårene for norske sagbruk avviker på vesentlige punkter fra våre konkurrenter. Knappe innsatsfaktorer skal alltid utnyttes maksimalt. De to knappe faktorer er kapital og råstoff. Det blir en utfordring for våre bruk å utvikle anlegg som er optimalt tilpasset våre vilkår, heller enn å kopiere konkurrentene. Vi må å hente ut maksimal verdi av hver enkelt tømmerstokk. Selvom norsk sagbruksindustri er gjenstand for en kraftig strukturell utvikling på eiersiden, er produksjonsanleggene stort sett uendret. Brukene ligger fortsatt inne i landet og retter seg mot det norske trelastmarkedet. Man sliter med synkende tilgang på råstoff og begrenset tilgang på kapital. Bare et svakt gjenskjær av de radikale endringer som foregår i vårt nærområde rundt Østersjøen kan øynes, endringer som utvilsomt vil påvirke næringen i årene fremover
Forfattere
A Sæbø O.B. HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy O. Hetland Gunhild Hommen Ole Skjævestad Peter Stanton Anne A. SteensohnSammendrag
Nedbørmåling med de to automatmålerne Geonor T-200 og Campbell vippekar ble sammenliknet med manuelle standardmålinger på Planteforsk Landvik (58°20"20" N, 8°31"25"Ø) i perioden mai-september 1994-1999. Geonor-måleren viste mange små negative eller positive timeverdier på dager uten nedbør, men dersom negative verdier ble korrigert på døgnbasis, var middelavviket fra de manuelle målingene bare 1% og ikke signifikant. I løpet av perioden gikk Geonor-måleren over fra å registrere for lite til å registrere for mye nedbør; dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og kalibrering av denne målertypen. Med et middelavvik på 10% viste Campbell-vippekaret signifikant mer nedbør enn den manuelle standardmåleren gjennom hele måleperioden. For samtlige måneder i perioden 1994-1999 ble også månedsmiddeltemperaturen for Landvik beregnet enten som aritmetrisk middel av alle minuttverdier i måneden eller på grunnlag av døgnets minimumstemperatur, minuttverdier tre ganger pr døgn og Det norske meteorologiske institutts månedlige klimakoeffisienter (K-verdier) for Landvik. Resultatene viste et gjennomsnittsavvik på 0.3°C for månedene juli og august. For disse måneder er middeltemperaturer beregnet som aritmetriske midler med andre ord ikke uten videre sammenlignbare med temperaturnormalen 1961-90, som er beregnet på grunnlag av tidligere manuelle måleserier. For de andre månedene i året var det mindre, og som regel ikke signifikante, avvik mellom de ulike beregningsmåtene.
Forfattere
Jyrki TomminenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Skuterud T.S AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
Denne granskinga av produksjon, omsetning og marknad for eple frå Sogn og Fjordane er gjort på oppdrag av Gartnerhallen Produsentforening i fylket. Granskinga syner at arealet med eple går sterkt ned i fylket og at produktiviteten er lågare enn i andre fruktstrok i landet. Marknaden er interessert i norske eple, men ynskjer store volum av attraktive sortar med einsarta kvalitet levert til rett tid. Det er trong for auka nyplanting og effektivisering av produksjonen, og fruktlagra i fylket bør rasjonaliserast.
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
Rappporten gjer greie for prosjektarbeid utført av Vestlandsforsking og Planteforsk i samarbeid. Den peikar på at store volum av attraktive sortar med einsarta kvalitet levert til rett tid ser ut til å vera viktig for å halda oppe positive haldningar til norsk frukt i grossist- og detaljistleddet. Produksjonsplanlegging ut frå sesongmessig marknadstilgang er diskutert, og det vert peika på at det er viktig for detaljist og grossist i samarbeid å utvikla gode strategiar og tiltak for å auke fokus på norske eple. Betre vareflyt er også eitt av fleire tiltak som bør takast fatt i.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Settepotetmiljøet i Troms og Finnmark har fått midler til et 4-årig brukerstyrt prosjekt for å utvikle settepotetproduksjonen i nord. Prosjektet støttes økonomisk av SND i Troms og Finnmark og Norges Forskningsråd. Pengene skal brukes til forsknings- og utviklingsarbeid, fagsamlinger, rekruttering og oppfølging av produsentmiljøene. Prosjektledelsen ligger på Holt.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag