Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
M.J. Latkowska Harald Kvaalen M. AppelgrenSammendrag
The influence of light quality on the proliferation of embryogenic tissue of three genotypes of Norway spruce (Picea abies [L.] Karst), with different capacities for mature somatic embryo production, was studied.The proliferating tissues were subjected to light from commercially available light sources: Philips TLD Warm White 36W/29, Philips TLD Blue 18W/18, Philips TLD Red 36W/15, Osram L Fluora 36W/77 and Sylvania Far Red 7080, for 18 h a day with the photon flux (PAR) at 30 mol m-2 s-1.The effect of light quality on the growth of embryogenic tissue was strongly genotype dependent. In genotype 164-4 tissue proliferation was strongly inhibited by blue and red light. Genotype 86:52 reacted in a similar way, but not as strongly as 164-4, whereas the tissue of genotype 186-3 was almost insensitive to light quality and grew fast in all light conditions.
Forfattere
Harald Kvaalen Anders LönneborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. Johansen Leidulf Lund Jarle NilsenSammendrag
Artikkelen er basert på et arbeid i kontrollert klima. Resultatene tyder på at temperaturen i dyrkingsåret har betydning for vitalitet og avlingspotensial hos settepotetene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 1999. I 1999 omfattet statistikken i alt 970 bruk med jordbruksdrift. Av disse ble 850 bruk registrert med langsiktig gjeld. Landkreditts markedsandel for rentebærende utlån til landbruket i 1999 viser stor variasjon: regionalt, fra 33,8 % på Østlandets flatbygder til 3-4 % i Nord-Norge og på Vestlandet utenom Jæren etter bruksstørrelse, der Landkreditts markedsandel stort sett øker med økende bruksstørrelse etter driftsform, med lavest andel for bruk med sau og melk og sau i kombinasjon og høyest for bruk med korn og korn og svin i kombinasjon etter alder, der Landkreditt er overrepresentert i aldersgruppa 45-55 år og underrepresentert i gruppa 35-45 år. [...]
Forfattere
Ole Hofstad Severin WoxholttSammendrag
Artikkelen antar at det fins betydelige arealer gjenngroingsmark (tidligere beite eller åkermark) på Vestlandet. Spørsmålet er om det lønner seg for eieren å investere i skjøtsel av lauvtreoppslaget eller i å skifte treslag til gran. Svaret er at det gjør det, så lenge man får så store offentlige tilskott som tilfelle er nå. Diskusjonen her og under utferden kom til å dreie seg om det er riktig av staten å subsidiere slike investeringer på denne måten. Artikkelen gir ikke noe svar på dette.
Forfattere
Ole HofstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Hvorfor gjødsle? Tilveksten hos plantene er alltid størst når det er god næringstilgang. Imidlertid kan plantene lide av næringsmangel. Virkning av gjødsling er i stor grad avhengig av næringsstatus i jorda før planting og gjødsling.
Sammendrag
Vi vil anbefale en strategi med delt gjødsling for på den måten å minimere risikoen for store legdeproblemer og påfølgende avlingstap og treskeproblemer. Rughveten gror lett i legda. Resultatene så langt tilsier at en holder fast ved anbefalingen om en vårgjødsling rundt 8 - 10 kg nitrogen, og en delgjødsling på 3 - 4 kg. Delgjødslingen bør gis i strekningsfasen, og avpasses til forventet avling og vekstforhold. Dersom det er svært tørt og stabilt fint vær ved delgjødslingstidspunktet, kan en ikke forvente stor avlingsgevinst for delgjødsling. Rughveten har relativt bra stråstyrke, og ved delt gjødsling er risikoen for legde mindre. I særlig kraftig åker med utsikter til høyt avlingspotensiale bør en likevel bruke Moddus ved Zadoks 37 - 49.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Bruk av ulike gjødselmengder og strategiar har i forsøk ved Planteforsk Kise gjeve sikre verknader på avling og bærstorleik hjå solbærsorten "Ben Tron". Avlinga auka med stigande nitrogengjødsling, men verknaden var også påverka av tidspunkt og metode for tilføring. Verknader av haustgjødling og gjødling gjennom dryppvatningsanlegget er samanlikna med tradisjonelle gjødsling om våren.