Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Bjørn Kløve P. Stålnacke Stine Vandsemb (permisjon) Lillian ØygardenSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 1999 30. april 2000. Året 1999/2000 var preget av generelt høye nitrogentap i Grimestadbekken, Vasshaglona og Hotrankanalen (10-12 kg N/dekar), mens det for de øvrige feltene var mindre enn 5 kg N/dekar. I kornfeltene på Østlandet var nitrogentapet 2-5 kg/dekar, som er på nivå med middeltapene for hele måleperioden. I nedbørfelt med overveiende grasdyrking varierte nitrogentapene fra 1-5 kg/dekar, størst i nedbørfelt med størst husdyrtetthet. Svært store fosfortap ble registrert i Grimestadbekken (1220 g/dekar) og Vasshaglona (720 g/dekar) i 1999/00. I Hotrankanalen var fosfortapet 430 g/dekar. I kornfeltene i Akershus varierte fosfortapet 120-340 g/dekar, mens det på Hedmarken var 40 g/dekar. I nedbørfelter med overveiende grasdyrking ble det registret fosfortap på 30-500 g/dekar i 1999/00. Nedbørfeltet med myrjord ga de største tapene. I 1999/00 er det også målt svært høye jordtap i Grimestadbekken (730 kg/dekar) og Vasshaglona (140 kg/dekar). I Skuterud-, Mørdrebekken og Hotrankanalen var jordtapet ca 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Vasshaglona lå jordtapene på ca 130 kg/dekar. Jordtapene fra Rømua var meget lave (60 kg/dekar) i 1999/00, sammenlignet med andre felt i tilsvarende områder. Kolstad-, Time- og Volbubekken hadde jordtap på ca 10 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer er klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Sammendrag
Overvåkingen av partikkeltransport (suspendert tørrstoff) i jordbruksbekker muliggjør en sammenligning av jordtap mellom jordtyper, klima og driftsformer i de ulike distriktene. Denne overvåkingsmetoden gjør det imidlertid ikke mulig å kvantifisere de ulike erosjonsformene eller å lokalisere de skifter der erosjonen er størst. Det er derfor satt igang mer detaljerte studier av erosjonsformer og erosjonsmønstre i Skuterud og Mørdrebekkens nedbørfelt. Denne overvåkingen av erosjon har i 2000 vært delfinansiert av JOVÅ programmet og det Strategiske Instituttprogrammet (SIP); Bærekraftig landbruk. I denne foreløpige rapporten er en del av resultatene fra denne overvåkingen sammenstilt. Det er utarbeidet en standard metodikk for kartlegging av erosjonsformer på skiftenivå. Det registreres hvilke erosjonsformer som forekommer, flateerosjon, rillerosjon eller gully erosjon. Lengde, bredde, dybde av konsentrerte erosjonsspor måles opp. Alle felt med synlige erosjonsspor fotograferes. Denne samling av bilder utgjør en viktig dokumentasjonskilde for erosjon på landbruksareal. Utbredelse og forekomst av synlige erosjonsspor har vært størst etter vinterperioden, mens langvarig eller intenst regnvær på høsten ikke har gitt tilsvarende jordtap. Dette skyldes delvis den effekt fryse/tine perioder har på infiltrasjon i vinterperioden og dermed på fordelingen mellom overflate og grøftevann. Det er avdekket stor erosjon i høsthvete med dårlig utviklet plantedekke. Gjennom flere vintre har høsthvete på enkelte skifter i Mørdrebekken vært dårligere utviklet enn høsthvete i Skuterudbekken. Ved tele i jorda og vekslende værforhold med frysing og tining gjennom vinteren har det blitt omfattende flateerosjon på disse skifter.
Forfattere
T. LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Rapporten framstiller og diskuterer resultat av langvarige gjødslingsforsøk med kalium til eng i Sør-Vest Norge. Det blir lagt spesiell vekt på jorda si eiga evne til å forsyne engvekstane med dette næringsemnet.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Dette prosjekt har som mål å vise hvorfor det er behov for å etablere et kompetanse-senter for grøntanlegg i vid forstand og hvordan dette kan etableres og drives. Et slik kompetansesenter skal etableres for virksomhetsorientert informasjon til alle aktorer i grøntanleggssektoren med utgangspunkt i brukerens og dermed samfunnets behov.
Forfattere
Arild Larsen Bjørn Ivar HonneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne ElgersmaSammendrag
Ved NIJOS har ein det siste tiåret arbeidd fram eit omfattande informasjonssystem med opplysningar om landskapet i Norge. Systemet `` Referansesystem for landskap`` er ei inndeling av landskap, bygd opp som eit hierarki med fleire nivå. I referansesystemet ligg skildringar av landskapet og evaluering av landskapskvalitet på nasjonalt og regionalt nivå. Etterkvart vert det og opparbeidd mykje informasjon om landskap og landskapskvalitet lokalt i kommunane. Ei av oppgåvene, og ei utfordring, er å sjå korleis lokallandskapets eigenskapar er forankra (refererbare) i dei større overliggjande nivåa. Systematisk gjennomført vil dette gje større perspektiv til ei utgreiing om landskapskvalitet. Fylkesmannen i Hordaland ved miljøvernavdelinga, ønskjer å få evaluert landskapsverdiar i utvalde dalføre kringom Folgefonnhalvøya. Evalueringa har gått føre seg på det mest detaljerte nivået i referansesystemet, landskapsområdet. I desse landskapsområda vert opplevingsverdiane av landskaps-komponentane skildra og verdsett, men skal slik verdsetjing ha nokon verdi utover eigenverdien lyt ein referera til større einingar i hierarkiet. Dei andre nivåa oppover i hierarkiet er landskapsunderregion og landskapsregion og desse nivåa dekkjer suksessivt større landareal i fylket, og over fylkesgrensene saman med dei andre vestlandsfylka. På denne måten kan ein få fram om kvalitetar i lokallandskapet kan ha regionale eller nasjonale verdiar. Synfaringa vart gjennomført i august 1999.
Forfattere
Richard Meadow J. Vandenberg A.M. SheltonSammendrag
Voksne kålfluer (Delia radicum L.) ble utsatt for tørre konidier av isolater fra flere Hyphomycetes sopp ved å sette fluene inn i sentrifugeringsrør med konidier, før de ble sluppet inn i små plastbur med netting. Dødlighet var registrert etter 48, 120 og 160 t. Et isolat av Beauveria bassiana (P89 fra Musca domestica) forårsaket den høyeste dødligheten etter 48 t, med 100% dødlighet og 100% infeksjon. I tillegg forårsaket isolat L90 (B. bassiana) og et isolat av Metarhizium anisopliae (ARSEF 2521) dødlig infeksjon i mer enn 50% av fluene.For å undersøke overføring av smittesporer var fluer satt inn i en liten beholder med en pulverformulering av B. bassiana (Mycotrol®) i bunnen. Fluene ble flyttet over til små plastbur med netting somhadde ubehandlede fluer i. Forsøket bekreftet at fluene kan overføre smitte til andre fluer. I et lignende forsøk ble en smittet flue satt i et bur med en ubehandlet flue. Etter at hver flue døde ble den fjernet og en ny ubehandlet flue var satt inn i buret. Dette viste at flue til flue smitte var mulig i en serie på minst seks fluer. Når hunnfluer ble utsatt for smitte og etterpå satt i små bur med hannfluer og eggleggingssubstrat ble det ingen egglegging. Nye undersøkelser er underveis til å utvikle et system hvor fluer tiltrekkes til en felle hvor de smittes med soppen som de skal spre videre til fluer i felt.
Forfattere
jihong liu clarke Narve Brekkå Sonja KlemsdalSammendrag
Kitinaser fra Trichoderma atroviride (T. harzianum) P1 uttrykk i transgene planter, har vist en sterkere effekt mot et videre spekter av sopp, sammenlignet med kitinaser fra planter og bakterier. Genene ech42, og nag1 ble derfor transformert inn i bygg cv Golden Promise ved hjelp av genkanon. De to genene ble satt under regulering av henholdsvis en aleuronspesifikk Ltp2 promoter og av 35S CaMV promoteren. Transformantene ble bekreftet ved southern blot og PCR analyser.
Forfattere
D. Gaudet A. Laroche M. Frick J. Davoren B. Puchalski Åshild ErgonSammendrag
The pattern of expression of the pathogenesis-related (PR) proteins PR-1, chitinase, b-1,3-glucanase, and peroxidase, and phenylalanine ammonia lyase (PAL) transcripts was studied in five winter wheat cultivars differing in resistance to snow mould, under controlled conditions following growth at 20°C, during hardening at 2°C and dehardening at 20°C. The expression of these transcripts was also studied in two cultivars of winter wheat under natural conditions during autumn, winter, and early spring of 1997-98 at a field site in Lethbridge. The relative abundance of transcripts was similar in both the field and controlled environment studies: chitinase was the most abundant transcript followed by PAL, b-1,3-glucanase, PR-1 and peroxidase. Under field conditions, all PR-protein transcripts exhibited the same basic pattern of expression during the autumn, winter and spring sampling dates; transcripts were expressed during the late autumn, reached high levels by mid-winter, then dcreased before reaching maximum leves during the spring. Conversely, PAL expression was low or absent in autumn, reached the highest levels by mid-winter, and then gradually decreased during the spring. Under controlled environment conditions, transcripts encoding for PAL and the PR-proteins, except chitinase, were constitutively expressed to varying extents in the unhardened treatments. The general pattern of expression fell into two groups: (1) transcripts of chitinase, b-1,3-glucanase, and PAL, were weakly expressed in the unhardened treatments, strongly up-regulated following exposure to hardening conditions, and disappeared or remained stable following dehardening; and, (2) PR-1 and peroxidase transcripts were down-regulated upon initial exposure to hardening, increased slightly following prolonged exposure to hardening conditions, and remained stable during dehardening. Under controlled conditions, the pattern of expression of any of the PR-proteins did not appear to be associated with known genotypic levels of snow mould resistance among cultivars but, under field conditions, expression levels were generally higher for all PR-proteins in the snow mould resistant cultivar, CI14106 than in the moderately susceptible cultivar, Norstar. These results demonstrate that different PR-protein and PAL transcripts in winter wheat are expressed in the field throughout the winter and are differentially induced in response to exposure of plants to low, hardening temperatures under both field and controlled environment conditions.