Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
S. AbrahamsenSammendrag
Våt og kald vekstsesong i Midt-Norge 2000, men varmt i september. Frodige kornåkere og mye legde. Moderat angrep av soppsykdommer.
Forfattere
Gudbrand Lien J.B. HardakerSammendrag
This paper addresses the impacts of degree of risk aversion, subsidy scheme and choice of utility function on optimal farm plans in Norwegian agriculture. Data from a farm business survey (1991-1997) are combined with subjective judgements to formulate a two-stage utility-efficient programming model. Under existing policy and market conditions, the ex ante expectation was that farmers' risk attitudes are unlikely to have a large effect on choice of enterprise mix. The results tend to confirm this view, and a farmer who is hardly risk averse at all would choose the same farm plan as a very risk averse farmer. Factors such as subsidy schemes, market conditions for the products and available labour on the farm are found to be more important determinants of the optimal plans than farmers' risk attitude or the form of the utility function.
Forfattere
Leslie Wanner Ingerd Skow Hofgaard Nina Lynnebakken Gunhild Hagestkal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
S. Abrahamsen L. NesheimSammendrag
I fôret til drøvtyggere må det være et visst nivå av protein. Det er mulig å produsere en stor del av dette proteinet på egen gård. Bedre tilpasset drift av eng med kløver, mer bruk av belgvekster som grønnfôr og tidligere høsting av enga kan gi mer protein i grovfôret. Ved dyrking av kraftfôrvekster kan valg av arter og sorter og dyrkingsteknikken, som delgjødsling til bygg, bety en del for innholdet av protein.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Atikkelen omhandler forutsetninger for økologisk landbruk i Troms og Finnmark og muligheter og utfordringer for økologisk drift i nord.
Forfattere
Svein Olav HolienSammendrag
Antall bruk som driver samdrift i melkeproduksjon, har økt betydelig i den siste 5-årsperioden. Fra 146 samdrifter i 1996 har antallet nå passert 600. Økonomien for samdrifter ble behandlet i flere undersøkelser på 1970-tallet. Senere har det i liten grad vært utført undersøkelser som spesielt tar for seg økonomien for samdrifter. Norges Bondelag ba i januar i år NILF om å foreta en utredning av økonomien for samdrifter i melkeproduksjon og gjøre en sammenligning med enkeltbruk av tilsvarende størrelse. Datagrunnlaget i dette notatet er i stor grad hentet grad fra deltakerbruk i Driftsgranskingene for 1999. Tilskuddene er beregnet etter satsene for avtaleåret 2000/2001 i jordbruksavtalen. […]
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca 1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Det er betydelig interesse for lokale tall fra driftsgranskingene. Tidligere har NILF`s distriktskontor i Bodø sendt kopi av datalister med slike tall til landbruksforvaltningen på fylke- og kommunenivå og til andre med interesse for slike lokale tall. En tabellsamling med lokale tall for de siste fem år har en dominerende plass i dette notatet. Årets notat har også et kapittel som belyser utviklingen i produksjonsinntekter og kostnader og sammenligning av økonomiske resultatmål i perioden 1991–1999 for de dominerende driftsformene i nordnorsk landbruk. I et eget kapittel belyses også forskjeller mellom melkeproduksjonsbruk med godt og dårlig regnskapsresultat. I tillegg er det et kort kapittel med gjennomgang av de tydeligste utviklingstrekk som regnskapene viser for 1999.