Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Rapporten omtaler utmarksbeiteprosjekt 1998-2000, vegetasjon og tørrstoffproduksjon på ulike vegetasjonstyper og ved ulike beiteregimer med storfe og sau, samt beitekapasitet på et 32 000 dekar stort, inngjerdet skogsbeite.
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Denne artikkelen fokuserer på sammenhengen mellom veksthusklimaet og holdbarheten på disse rosene. Det framgår klart hvor viktig veksthusklimaet er for holdbarheten
Populærvitenskapelig – Vekstjord på Fornebu. Vurdering av jord produsert av Telenor.
Trond Haraldsen
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnSammendrag
I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. Overfor Landbrukstilsynet har vi anbefalt at Moddus godkjennes i frøeng av disse tre artene, samt
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Forfattere
Bo Långström Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Inge BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt utført på oppdrag frå Jordskifteretten for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg og jordsmonnkart. Dette arbeidet er ei vidareføring av prosjektet med same namn frå 2000, men er basert på eit større geografisk område og avlingsresultat frå fleire år (1990-99). Ein har også skilt mellom bruk med og utan vatningsanlegg. Avlingsdata er knytte til jordseriar, bakkeplanering, klasser for plantetilgjengeleg vatn og naturleg dreneringsgrad. Metoden gir generelt for få observasjonar til at ein kan fastsetje statistisk signifikante skilnader mellom klassene. Likevel har vi vist at det er skilnader mellom bakkeplanert og ikkje bakkeplanert jord. Dersom metodikken skal førast vidare, må ein aggregere klasser av jord som kan dekkje så store samanhengande område at ein får representert større gardsbruk, og samstundes ikkje ha for stor variasjon i avlingspotensial.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
The value of agricultural land depends on several factors, e. g., climate, soil productivity and terrain quality. Yield level for common agricultural crops can be used as indicators for soil productivity. This paper presents data on barley and wheat yields for farms with and without irrigation, grouped with climate zones, years, and classes of soil texture. Significant yield differences between some classes of soil texture are shown, especially for barley, although the yields seem to be more affected by irrigation and weather conditions in the growing season. The large standard deviation between soil classes indicates that the yield also highly depends on other factors.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
I åra 1998 til 2001 vart seks sortar prøvde på sju stader for seint hold. Det vart nytta tre plantetal per dekar 3500, 4000 og 4500. Auka plantetal ga auka totalavling, men ikkje auke i salgbar avling. Plantetala 3500 og 4000 per dekar ga de tyngste hovuda, høgast prosent hovud over 400 gram, betre form på hovuda og best totalinntrykk. Sortane som var med var Marathon, Fiesta, Shadow, Lord, Monterey og Coronado. Sorten Marathon var med i alle forsøka, elles var ulike sortar med, i alt tre kvart år. Med omsyn til avling og kvalitetskriteria kan ein ut frå desse forsøka tilrå Coronado og Lord. Coronado hadde lågare avling enn Marathon, men hadde svært god kvalitet og er difor også aktuell. Lord hadde noko høgar avling enn Marathon, og hadde gode kvalitetseigenskapar.