Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Even Bjørnstad Geir Fisknes Björn Kämpe Lars NesheimSammendrag
Kronikk om utfordringane som ligg i å auke bruken av bioenergi i Trøndelag. Kort omtale av Kyoto-avtalen, bruk av fornybar energi og kva potensiale som ligg i bioenergi. Også presentasjon av samarbeid mellom Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Planteforsk Kvithamar for å utvikle Mære landbruksskole til ein arene for satsing på bioenergi.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Finn Måge Aksel DøvingSammendrag
Fruktkvalitet og avlingsnivå var registrert gjennom 19 år hjå 11 plommesortar. Det var stort spenn i mengda av oppløyst turrstoff og syre hjå sortane. Hjå nokre sortar ("Victoria", "Mallard" og den svenske seleksjonen BP 1158) var spennet lite og ikkje relatert til avlingsmengd. I desse sortane var og spennet i syreinnhald lite. Innhaldet av oppløyst turrstoff var for dei fleste sortane positivt relatert til temperatur i juni, men negativt relatert til temperatur i mai og juli. Syreinnhaldet auka med auka nedbør fram mot hausting. Det var ein svak positiv samanheng mellom innhaldet av oppløyst turrstoff og titrerbar syre. Få signifikante samanhengar vart funne mellom avling, klimafaktorar og høvet mellom oppløyst turrstoff og syre.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De første norske fôrsortene av flerårig raigras/hybridraigras ble godkjent i 2003 (Fenre) og 2004 (Fia), og flere nye sorter forventes å bli godkjent i de nærmeste årene. Om lag 150 daa basisfrøareal av Fenre står allerede klar for høsting i år. Med tanke på at det årlig importeres 300-350 tonn med raigrasfrø til fôr, kan raigras bli en viktig art i norsk frøavl de kommende åra. I forsøk med testing av frøavlsegenskaper har de nye norske raigrassortene vist seg å være gode frøprodusenter. Frøavlinger på godt over 100 kg/daa er oppnådd i mange av forsøksfelta.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene