Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Ellen Kristine Olberg Anne Kari Bergjord Olsen Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter, høsthvetesorter og høstrugsorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og tidlige havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Jan B. KvammeSammendrag
Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves allerede godkjente bygg- og havresorter og det aller mest interessante nye sortsmaterialet i såkalte veiledningsforsøk. Målet med disse forsøkene er å klarlegge hvilke kornsorter som er best egnet for dyrking i dette området. I 2004 ble det startet en forsøksserie der et utvalg av byggsorter ble prøvd med og uten fungicidbehandling. Denne forsøksserien gikk videre også i 2005. Forsøkene på Sør-Vestlandet gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Vest Særheim, Jæren forsøksring og Forsøksringen Agder avdeling Lyngdal.
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Resultater fra forsøkene viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten mjøldoggresistens. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003-2005 var økningen i lønnsomhet ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I 25 % av forsøkene i perioden var det ikke behov for behandling. Tre ganger behandling var ikke lønnsomt i forsøkene. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. Riktig tidspunkt for 2. gangs behandling må vurderes i forhold til værprognosene. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress, og der årkeren har et høyt avlingspotensiale. Kartleggingen av sjukdommer i feltene har vist at det er en rekke sjukdommer til stedet i hveteåkrene, og at sjukdomsfloraen varierer noe fra felt til felt. Dette kan være en årsak til utslag som kan være vanskelig å forklare. Kartleggingen av hvilke bladflekksjukdommer som er til stede i forsøksfeltene er viktig for å kunne differensiere anbefalingene om bekjempelse bedre.