Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

På tre forsøksfelt i ung eng vart det årleg tilført frå 0 til 5 kg fosfor per dekar i dinatriumhydrogenfosfat (Na2HPO4 x 2H2O). Dette stoffet vart nytta for å unngå samanblanding av verknad av svovel i superfosfat, som er mykje brukt i tidlegare gjødslingsforsøk med fosfor. Målsettinga med feltforsøka var å finne kritiske verdiar for fosforinnhald med omsyn på plantevekst under praktiske tilhøve. Sjølv til dels sterk P-gjødsling førte berre til liten auke i opptak av P i planter, og også til små avlingsutslag, på jord med relativt lite tilgjengeleg fosfor. Slike uventa små utslag medførte at samanhengen mellom plantene sin P-status og avlingsutslag vart dårleg bestemt. Det vart likevel observert ein trend til avlingsreduksjon ved låge P/N-verdiar. Av i alt 10 kg tilført P i gjødsel over to år vart berre 9 % funne att i avlinga.

Sammendrag

Feltlysimeterforsøk i jordbær der det er nytta planteverniddel mot ugras, skadedyr og plantesjukdomar er utført på Foss gard i Lier under dagleg leiing av Landbrukets Fagsenter Østlandet. Hovudmålet til prosjektet var å sjå på produksjonssystem som var retta mot miljøvenleg plantevernpraksis og få dokumenter kunnskap om bruk av plantevernmiddel i jord. Artikkelen er konsentrert om restmengdere av plantevernmiddel i grøftevatn og overflatevatn i dyrkingsforsøk der det er nytta svart plast med dryppvatning og mattekultur (halm) der det er bruka vatnspreiar. Det er Pesticidlaboratoriet til Planteforsk som har analysert vatnprøvane.

Sammendrag

I perioden 1997-2004 ble det oftere påvist plantevernmiddelrester i norskdyrkede jordbær enn i importerte. Men de siste årene har trenden snudd. Norskdyrkede jordbær hadde færre påviste plantevernmiddelrester i 2004 enn importerte. Andelen påviste rester over gjeldende grenseverdi er svært lav, og ingen av disse overskridelsene har til nå representert helsefare.

Sammendrag

Den norske jordbærsesongen for 2005 er over og man sammenligner årets resultater med resultatene fra perioden 2000-2004. I år ble det tatt ut færre jordbærprøver enn noen gang, samtidig som det oftere ble påvist plantevernmiddelrester i de norske jordbærene. Nesten 85 % av årets jordbærprøver inneholdt rester av plantevernmidler, ingen av disse overskred gjeldende grenseverdier. Hittil har ingen påviste plantevernmiddelrester i jordbær representert helsefare.

Sammendrag

I første tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 618 prøver, derav 25 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 46,1 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.

Sammendrag

I tredje tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 735 prøver, derav 75 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 31,4 % av prøvene, hvorav 0,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare ved normalt inntak for den norske forbrukeren.

Sammendrag

I andre tertial 2005 ble det tatt ut og analysert totalt 665 prøver, derav 36 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i ca. 30 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelser av ugrasmiddelet Linuron i to norske stangselleri, men det ble ikke gjort tiltak da preparatetiketten ikke var endret i takt med lavere grenseverdi. Overskridelser ble vurdert til å representere liten helsefare for den norske forbrukeren, da de aktuelle produktene spises i lave mengder.

Sammendrag

I 2004 ble 2207 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 138 prøver av matkorn. Totalt 101 ulike vareslag ble analyser for inntil 220 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 1,3 % av prøvene, hvorav 0,1 % var i norske prøver og 2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.