Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner Grete Swensen Lars ErikstadSammendrag
I tradisjonelle konsekvensutredninger (KU) blir miljøets sårbarhet betraktet kun i begrenset omfang i innledende faser hvor prosjektalternativer utarbeides. En alternativ KU-framgangsmåte, en integrert sårbarhetsmetode (ISM) som legger vekt på miljøets sårbarhet og alternativutvikling i tidlige faser i KU, er blitt utviklet og prøvd ut i pilotprosjekter av Statens vegvesen Buskerud, nå Statens vegvesen Region sør. Denne artikkelen gransker innholdet og bruken av sårbarhetsbegrepet i ISM-metoden og drøfter begrepet i KU-sammenheng. Arbeidets formål er å gi grunnlag for forslag om tilpasninger og forbedringer i sårbarhetskonseptet og dets anvendelse i KU. Sårbarhet og verdi bør betraktes som atskilte dimensjoner. Sårbarhet kan defineres som graden av følsomhet for miljøendringer ved eksterne påvirkninger. En slik definisjon er dekkende for hvordan begrepet vanligvis brukes i ulike fag, og kan også lett nyttes i fag med liten eller ingen tradisjon for sårbarhetsanalyser. Sårbarhetsbegrepet er best egnet for overordnete analyser og arealbetraktninger i grov, oversiktlig målestokk. Konseptet er særlig nyttig i tidlige faser av KU, der alternativer utformes og undersøkes. Ved å innføre oversiktsanalyser av miljøets sårbarhet i starten av KUprosessen, kan miljøhensyn få en mer framtredende stilling ved utarbeidingen av prosjektalternativer, samtidig som grunnlaget for avgrensing og presisering av undersøkelsesomfanget (scoping) bedres. Sårbarhetsbegrepet har vist seg nyttig i mange fag, men ulike fag har ulik erfaringsbakgrunn på dette feltet. I fag som landskapsarkitektur og hydrogeologi finnes komponenter som kan nyttes som grunnelementer i den videre utviklingen av en tverrfaglig metodikk. Økt fokus på utviklingsarbeid for helhetlige sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå i KU anbefales. En videre utvikling av sårbarhetskriterier for forskjellige fagområder samt økt involvering av berørte parter i tidlige KU-faser tilrådes.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aud Tennøy Jens Kværner Karl Idar GjerstadSammendrag
Usikkerhet er nesten uunngåelig i KU-prediksjoner, av mange og komplekse grunner. I denne artikkelen viser vi at beslutningstakere og andre interessenter ofte ikke blir gjort oppmerksomme på denne usikkerheten. De får også kun begrenset tilgang til informasjon om inputdata og forutsetninger som ligger til grunn for prediksjonene. Vi argumenterer for at det bør legges mer vekt på å forbedre kommunikasjon om usikkerhet i KU-prediksjoner og å gjøre prediksjonsprosessene mer gjennomsiktig. Dette kan bidra til å forbedre KU som beslutningsverktøy. Diskusjonen er basert på studier av 22 saker.
Forfattere
Svein Eilertsen Jørn HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For perioden 2001-2005 syner tal frå jordbruksstatistikken at heile 4,0 % av jordbruksarealet i Hordaland fylke har gått ut av drift, mens tilsvarande tal for Sogn og Fjordane er 2,8 %, Møre og Romsdal 2,1 % og for Agderfylka i overkant av 3 %. Statistikken synatr at det er kystkommunane og fleire av kommunane i bynære strok der tilgang på anna arbeid er god som er hardast råka. Utviklinga kjem som eit resultat av at når bruk vert lagt ned i desse områda står ikkje andre gardbrukarar lengre klar til å ta over drifta av arealet. I tillegg betyr dette at jordvernet er svekka, spesielt i by- og tettstadkommunar.Kystkommunane i Hordaland har såleis i perioden 2000-04 hatt ein nedgang på 10,4 %, der kommunar som Austevoll og Sund toppar statistikken med ein reduksjon på 34,8 og 36,3 %. Også i Sogn og Fjordane har kystkommunane hatt ein større samla nedgang (7,5 %), og kommunane Flora (-12,1), Hyllestad (-13,5), Bremanger (-14,5) og Vågsøy (-16,5) er her hardast råka. I Møre og Romsdal har utviklinga vore den same, der er jordbruksareal i drift langs kysten redusert med 4,9 %. Samtidig ser ein òg ein klår tendens til ei polarisering mellom tradisjonelt sterke jordbruksstrok og utkantstrok. Dette er spesielt tydeleg i Rogaland, som skil seg markert frå dei andre vestlandsfylka med ein netto auke i jordbruksareal (0,9%) og ein betydelig mindre reduksjon i husdyr. Jærkommunane Gjesdal og Time har t.d. hatt ein arealauke på høvesvis 5,7 og 5,4 %. Dette er kommunar med driftseiningar som tradisjonelt har vore større, desse har nytta omlegging av tilskottsystema med utflating av tilskottsatsar på tal dyr og areal til ytterlegare å styrke sitt produksjonsgrunnlag. Men, også i Rogaland finn vi kommunar der det har vore urovekkjande nedgang i jordbruksareal som til dømes i Sauda (-7,2 %) og Haugesund (-5,6 %).
Sammendrag
The effects of photoperiod (10, 12, 16, 20 or 24 h), day-temperature (12, 15, 18, 24 or 30°C), the number of short days (14, 21 or 28 days), plant age (4, 8 or 12 weeks) and their interactions on flower and inflorescence initiation were investigated in strawberry cv. Korona. No flowers emerged in plants exposed to photoperiods of 16, 20 or 24 h or to a short day treatment for 14 days. All plants exposed to short days at daily photoperiods of 10 or 12 h for 21 days or longer, emerged flowers at temperatures between 12 and 18°C. A further increase in temperature led to a drastic decrease in the total number of flowers per plant. A short day treatment (10 or 12 h photoperiod) of 28 days resulted in highest numbers of inflorescences and flowers per plant, while a short day treatment of 21 days resulted in the highest numbers of flowers per inflorescence. Complete flower induction was observed in only 4-week-old runner plants. The number of inflorescences and the number of flowers per inflorescence increased with plant age. However, the start of flowering was delayed with increasing plant age. Results clearly demonstrate interactions between photoperiod, temperature, duration of short day treatment and plant age on flowering. This knowledge may be used to produce flower-induced plants in a greenhouse or to develop a model for predicting flower behaviour in the field.