Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Jim BogenSammendrag
Området langs Vikka og Songa er vernet på grunn av ravineringsprosessene. Det er to hovedtyper raviner i dette området. De store ravinedalene er for en stor del utformet i leire. I denne gruppen er hovedformen dannet av bunnsenking i elveløpene under store flommer med påfølgende skred og jordsig i sideskråningene. Vikka og Sogna er forholdsvis stabile raviner hvor jordsiget dominerer. Den andre hovedtypen raviner er ofte benevnt grunnvannsraviner siden det er antatt at ravineringen henger sammen med grunnvannsgradientene. Grunnvannsravinene er mindre sekkedaler som er utformet i sand. På Gardermoen har vi tidsserier både for vannføring og sedimenttransport i Vikka og Songa. I tillegg har vi observasjoner av grunnvannstanden som kan benyttes for å simulere endringer i grunnvannsgradienten som funksjon av infiltrasjon på Gardermodeltaet. I dette prosjektet som ikke er avsluttet, vil vi undersøke om stor-skala variasjoner i infiltrasjonen kan ha innvirkning på utviklingen av grunnvannsravinene. På NGU seminaret 2006 vil vi vise hvordan en analytisk likning som beskriver en stasjonær grunnvannstand for Gardermodeltaet, kan kombineres med numeriske beregninger. Dette verktøyet bruker vi til dynamiske simuleringer av grunnvannsreservoaret som også inkluderer lokale effekter av senkningstrakten ved jernbanekulverten.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk i hageblåbær
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Hagesentrene tilbyr et stort antall ulike gjødseltyper beregnet på hagevekster. Noen lover å gjødsle og kalke samtidig, mens andre skal inneholde alle næringsstoffer som plantene trenger. Det er ikke lett å vite hvordan de ulike gjødseltypene virker, og det finnes få sammenlignende undersøkelser av slik gjødsel. Vår test viste at du kan risikere å betale dyrt for noe som har liten virkning.
Sammendrag
Hagtornrust har tvunge vertskifte mellom einer og hagtorn. Våren 2006, var det svært mykje hagtornrust på einer i Ås-området. Barken på stamme og greiner var delvis dekka av oransje, geleaktige utvekstar/"horn". Soppen overvintrar berre på einer, der det vert danna fleirårig mycel (nettverk av sopptrådar). Dei oransje "horna" vert danna når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmar opp. Teleutosporar spirer og gir opphav til nye sporar (basidiesporar) som spreiar seg med vind til hagtorn. Basidiesporane spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilkar, årsskot, blomar og frukter svell opp.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, enten ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lengre (> 15 cm) bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En forutsetning for å lykkes med halmkutting/snitting er det at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at de nye skuddene klarer å vokse raskt gjennom halmlaget. Foreløpig er det ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag