Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Populærvitenskapelig foredrag om rovmiddens livssyklus og levevis
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultatene fra en kartlegging av insektmiddelresistens hos bomullsmellus (Bemisia tabaci) i Nord-Vietam i 2005-2007 . Artikkelen er skrevet på Vietnamesisk, med engelsk sammendrag.
Sammendrag
Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora ble brukt i biologisk bekjempelse i Norge før den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført i 2001. Artene ble ikke godkjent ved vurderingen i 2001 på grunn av uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I vekstsesongen 2007 gjennomførte vi derfor på oppdrag fra Mattilsynet en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Vi samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Vi fant 91 tegearter, men ikke O. laevigatus. Det ble gjort ett funn av N. californicus på en kompost utenfor et veksthus tidligere har benyttet rovmidden i sin produksjon, og som har mottatt plantemateriale fra en annen produsent har hatt N.californicus i kultur i gartneriet sitt. Dette funnet er ikke tilstrekkelig for å si at rovmidden er etablert i Norge. H. bacteriophora ble ikke funnet. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner med ulikt opphav av hver av artene O. laevigatus og N. californicus ble gjennomført i klimaskap ved -12oC, -6,5oC, og 3,0oC (konstant temperatur), og det ble gjort overvintringsforsøk med disse artene på friland i Ås og Lillestrøm i januar-mars 2008. Begge artene døde raskt ved alle de konstante temperaturene. I overvintringsforsøkene ble det funnet overlevende O. laevigatus etter 2 uker, mens N. californicus overlevde i nesten 2 måneder.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Hjortepålegg lagd med Juniperus communis, Carum carvi og Oreganum vulgare.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Omtale av dyrking og bruk av solbærsalvie (Salvia grahamii), etasjeblomst (Monarda didyma), muskatsalvie (Salvia sclarea) og bukkehornskløver (Trigonella foenum-graecum).
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
The presentation addressed the critical energy issues affecting the world today, with special reference to sub-Saharan Africa. The impacts of fossil energy consumption on climate change, the search for alternative sources of energy, and how this affects food security in Africa south of the Sahara were addressed. The lecture concluded with policies which African governments should adopt to escape the negative impacts of biofuel production.
Sammendrag
In greenhouse rose production, there is a trend towards the use of extreme long days (up to 24 hours lighting) and high light intensity to reduce problems with powdery mildew. Continuous lighting has been found to have adverse effects on some insects as well. The effect of continuous lighting on the survival, development and fecundity of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum on cut roses was investigated in climatic chambers with artificial light at 21oC and 70% RF. Compared to whiteflies exposed to 20:4 hours L:D, whiteflies exposed to continuous lighting had lower egg and larval/pupal survival, and lower fecundity and female longevity. Egg and egg-adult developmental time was only slightly affected.
Forfattere
Rolf Nestby Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas Torbjørn Wikmark Kari-Ann Strandenæs Irene Rasmussen Randi Wikdahl Lasse WeisethSammendrag
Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.
Forfattere
Christian Uhlig Bernhard Kratutzer Wilhelm Graiss Albin BlaschkaSammendrag
Though revegetation material and methods getting progressively standardized throughout Europe comparable little attention is paid to assess long-term effects of revegetation efforts. One obvious reason, beside others, is the in general short-time character of the majority of the research projects. Other possible reasons may include an insufficient documentation of earlier applied materials and methods and deficiencies in recording site-specific key factors. The generally individual developed evaluation methods and procedures make it often difficult, if not impossible, to compare study sites in time and space. Thus, the aim of this paper is to suggest the development of a commonly applicable evaluation scheme for the assessment of revegetation efforts. Beside the need for a detailed documentation of the original site-specific conditions and the applied materials and methods, the here proposed scheme includes a concise qualitative and quantitative assessment of a) general soil properties, b) soil erosion, c) soil erosion control mats and mulching material, e) plant growth and development and d) post management efforts.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
This study reassessed the long-term effects (10 years) of different revegetation methods for the reclamation of a steep sandy slope under sub-arctic conditions. Four different organic based erosion control mats a) coconut, b) straw, c) coconut/ straw and d) wool in combination with the three propagated native plant species i) Poa pratensis (seeds), ii) Festuca rubra (seeds) and iii) Betula nana (transplants) and fertilizer treatments were studied. An assessment three years after establishment of the experiment indicated that the majority of the selected materials and methods gave satisfying results. However, reassessment after 10 years gave a rather opposite result. With exception of the wool mat none of the erosion control mats gave any long-term advantages. The coconut mat had not changed in physical appearance and represented a hinder rather than an advantage for plant establishment and soil development. In contrary few remains of the straw and straw/ coconut mats could be found and there were no obvious signs of any beneficial effect of these materials. None of the seeded native grass species were alive after ten years, but the majority of the Betula nana transplants had survived. Apart from increased survival and growth rates of B. nana, the most obvious effect of mineral fertilization was a higher appearance of Polytrichum sp. Consequently, results from this study clearly emphasizes the importance of repeatedly reassessment of revegetation efforts to avoid recommendations of short-time operational but long-time inappropriate revegetation materials ands methods.