Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Abstract
Management of peat soils is regionally important as they cover large land areas and have important but conflicting ecosystems services. A recent management trend for drained peatlands is the control of greenhouse gases (GHG) by changes in agricultural practices, peatland restoration or paludiculture. Due to complex antagonistic controls of moisture, water table management can be difficult to use as a method for controlling GHG emissions. Past studies show that there is no obvious relationship between GHG emission rates and crop type, tillage intensity or fertilization rates. For drained peat soils, the best use options can vary from rewetting with reduced emission to efficient short term use to maximize the profit per amount of greenhouse gas emitted. The GHG accounting should consider the entire life cycle of the peatland and the socio-economic benefits peatlands provide locally. Cultivating energy crops is a viable option especially for wet peat soils with poor drainage, but harvesting remains a challenge due to tractability of wet soils. Paludiculture in lowland floodplains can be a tool to mitigate regional flooding allowing water to be stored on these lands without much harm to crops. This can also increase regional biodiversity providing important habitats for birds and moisture tolerant plant species. However, on many peatlands rewetting is not possible due to their position in the landscape and the associated difficulty to maintain a high stable water table. While the goal of rewetting often is to encourage the return of peat forming plants and the ecosystem services they provide such as carbon sequestration, it is not well known if these plants will grow on peat soils that have been altered by the process of drainage and management. Therefore, it is important to consider peat quality and hydrology when choosing management options. Mapping of sites is recommended as a management tool to guide actions. The environmental status and socio-economic importance of the sites should be assessed both for continued cultivation but also for other ecosystem services such as restoration and hydrological functions (flood control). Farmers need advice, tools and training to find the best after-use option. Biofuels might provide a cost-efficient after use option for some sites. Peat extraction followed by rewetting might provide a sustainable option as rewetting is often easier if the peat is removed, starting the peat accumulation from scratch. Also this provides a way to finance the after-use. As impacts of land use are uncertain, new policies should consider multiple benefits and decisions should be based on scientific evidence and field scale observations. The need to further understand the key processes and long term effects of field scale land use manipulations is evident. The recommended actions for peatlands should be based on local condition and socio-economic needs to outline intermediate and long term plans.
Authors
Eva Narten HøbergAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jørgen Todnem Tor LunnanAbstract
Botaniske undersøkelser i enger i fjellbygdene viser at de sådde artene timotei og engsvingel har kort varighet i engene, og at andelen av arter som engrapp og kveke øker mye når enga blir over tre år gammel. Hvordan ulike grasarter påvirker fôrkvaliteten i blandingsenger er lite undersøkt. Prøver av ulike grasarter ble samlet inn fra ulike engskifter i Nord-Gudbrandsdal og Valdres i 2015 og 2016. Fra alle skiftene ble det samlet inn prøver av kveke, og fra alle skiftene med unntak av to ble det samlet inn timoteiprøver. Generelt ble det fra hvert skifte samlet inn prøver av de mest dominerende grasartene i enga. Prøvene ble tørket og analysert for fôrkvalitet ved hjelp av NIRS ved NIBIO Løken. Engsvingel hadde jevnt over høyest kvalitet av artene. Meget høy fôrkvalitet i andreslåtten indikerer at engsvingel har langsommere utvikling i blandingsenger i fjellbygdene enn andre bladrike grasarter som for eksempel engrapp og hundegras. Engrapp og hundegras gav noe lavere fôrkvalitet enn timotei i både første- og andreslåtten, men noe høyere kvalitet enn bladfaks i begge slåttene. Det var små forskjeller i kvalitet mellom kveke og timotei i førsteslåtten. I andreslåtten lå kveke samla sett under timotei i kvalitet, men en deling av materialet etter distrikt viste at det var liten forskjell mellom disse artene i Nord-Gudbrandsdal, mens kveke var tydelig underlegen timotei i Valdres. Dette kan skyldes fuktigere forhold i Valdres med mer legde og bladsopp.
Authors
Lars NesheimAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom året, og om kvaliteten på dei enkelte beita er viktig når ein skal tilpasse dyretalet til beitegrunnlaget.
Abstract
Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk av beita og eit godt husdyrhald over tid. Undersøkingar frå norske kystlyngheier syner at vegetasjonen kjem raskare tilbake etter lyngsviing i sør enn i nord. Det bør derfor sviast hyppigare i sør enn i nord.
Abstract
Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa for kystlynghei er aukande, men er det mogeleg å gjere gamle kystlyngheier om til gode beiteområder igjen?