Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Antall fremmede invaderende arter øker kontinuerlig. De truer miljøet, og skjøtselen av dem er utfordrende og ressurskrevende. Biologiske invasjoner er komplekse. Ved kryptiske invasjoner, er det usikkert om en art er stedegen eller fremmed i det undersøkte området. Nyere forskning har fokusert på introduksjonshistorien til fremmede arter og hvordan dette påvirker invasjonen. Introduksjonshistorien påvirker den genetiske strukturen til fremmede populasjoner, og dette kan være en viktig faktor ved biologiske invasjoner. I dette PhD-prosjektet, fokuserer jeg på den nordligste spredningen av busken C. scoparius. Ved å undersøke de nordligste populasjonene genetisk forsøker vi å skille mellom naturlig ekspansjon og menneskelige introduksjoner. Jeg beskriver hvordan introduksjonshistorien kan påvirke invasjonen av gyvel (Cytisus scoparius). Videre ble genetiske mønstre undersøkt innenfor det naturlige utbredelsområdet i Europa, og samspillet mellom stedegne populasjoner og innførte populasjoner i det naturlige utbredelsområdet ble undersøkt. Til slutt undersøkte vi effekten av C. scoparius på vegetasjonssammensetningen i et truet lynghei-økosystem i det invaderte området. Vi fant ut at C. scoparius har blitt introdusert til Norge ved flere anledninger og fra flere forskjellige områder, med høye nivåer av genetisk blanding. Det høye propagultrykket og det store genetiske mangfoldet øker trolig invasjonssuksessen. Genetiske mønstre i det naturlige utbredelsesområdet viste at de ulike populasjonene faktisk har blitt transportert rundt her. Dette kan føre til blanding av populasjoner av ulikt opphav allerede i artenes opprinnelige utbredelsesområde, og videre være kilde til videre introduksjoner i det nye området. Tidligere studier av C. scoparius i Danmark har antydet at vi både finner en stedegen og en introdusert populasjon. Vi fant ut at de ulike populasjonene hybridiserer og at den stedegne populasjonene er truet av genetisk innblanding fra den fremmede populasjonen. Dette fører til at den stedegne populasjonens fenotype med dvergformet vekst er truet av utryddelse. Vår undersøkelse av en lynghei i Norge viste at C. scoparius hadde en negativ påvirkning på vegetasjonen. Dekningen av dvergbusker ble redusert og tilgangen på nitrogen økte. Resultatene viser at C. scoparius er fremmed i Norge, den påvirker truede økosystemer, og det er tydelig behov for skjøtsel av disse områdene.

Sammendrag

Askeskuddsjuken tar livet av asketrærne i Norge og i Europa. Nå ber forskerne publikum om hjelp til å registrere friske asketrær.

Sammendrag

Tørkesommeren 2018 har gitt mye død gran på Østlandet. En annen viktig årsak til skogskadene og barkbilleangrepene var tung snø og mange brekte tretopper forrige vinter. Dersom årets forsommer blir varm og tørr kan det resultere i en ny barkbilleepidemi og omfattende skader på granskog.

Sammendrag

La huset eldes med ynde: Hva om vi kan utnytte trevirkets iboende egenskaper og skape estetisk tiltalende trefasader ved naturlig væraldring og svertesoppvekst?

Sammendrag

Trevirke kan gjøre brygger og kaianlegg mer miljøvennlige, men først må forskere finne ut hvordan de kan hindre at treet ødelegges av saltvann og småkryp.

Sammendrag

Tre er et miljøvennlig materiale med mange bruksområder. I samarbeid med NIBIO skal Moss Havn og Moss kommune teste ulike trebehandlinger på både badebrygger og kaianlegg. Målet er å finne den rette behandlingen for trevirke som kan motstå nedbrytning i saltvann.

Sammendrag

Hva om vi kan utnytte trevirkets iboende egenskaper og skape estetisk tiltalende trefasader ved naturlig væraldring og svertesoppvekst? Les hva treforskere ved NIBIO mener.

Sammendrag

Landsskogtakseringen, som ble opprettet i 1919 var i sin tid verdens første landsdekkende skogtaksering. Den har i løpet av disse 100 årene gitt verdifull informasjon om ressursene i skogen. Denne uken er mer enn 200 forskere fra 30 land samlet for å feire hundreåringen.