Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Abstract
Artikkelen skildrar situasjonen for godkjenning av svovelkalk (kalsiumpolysulfid) i Noreg og nokre andre europeiske land, korleis preparatet virkar, resultat frå norske forsøk og praktisk tilråding ved bruk av preparatet.
Authors
Helge SjursenAbstract
I et seksårig omløp med åpen åker og 3-årig gras-kløvereng ved økologisk dyrking, nådde tørrstoff av ugras i prosent av total biomasse sitt høyeste nivå i grønnfôr med gjenlegg og raigras/fôrraps, og sitt laveste nivå i bygg med underkultur. Frøbanken av tofrøblada frøugras hadde sitt maksimum året etter 3 år med åpen åker, og sitt minimum året etter 3 år med eng. Frøbank av tofrøblada rotugras utgjorde bare 2-3% av samlet frøbank. Frekvens av åkertistel i dyrkingsarealene økte fra 0% ved starten av registreringene i 1992, til ca. 13% 1999 i 1998. - Tofrøblada, flerårige ugras er hovedsakelig knyttet til kantsonene, men ugras med fnokk på frøet, som for eksempel åkertistel, også til dyrkingsarealene. Frøugras er fordelt nesten bare i dyrkingsarealene.?????
Authors
Sverre KobroAbstract
Gusathion og de andre fosformidlene er nå definitivt på vei ut av frukthagene. Det er flere ting vi kan gjøre for å møte problemene som oppstår, og forberedelsene kan begynne straks. Jeg tillater meg å komme med noen "luftige" forslag.
Authors
Sverre KobroAbstract
Rognebærmøll er frøparasitt på rogn, det vil si at larvene spiser opp frøene inne i bærene. Rogna beskytter seg mot det ved å la være å sette frø et år. Da dør mesteparten av møllene. Året etter bærer rogna godt, det blir lite møll, og rogna får ha frøene i fred. Vekslingen i bærmengde er rognas forsvar mot rognebærmøll.
Authors
Ricardo HolgadoAbstract
Integrert bekjempelse av nematoder har som mål å stabilisere populasjonen av viktigere planteparasittære nematoder i en akseptabel populasjonsnivå som i langsiktig perspektiver bidrar til en positiv økonomi og en sundt miljø.
Authors
Solveig HaukelandAbstract
Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.
Abstract
Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.
Authors
Børge Holen Agnethe Christiansen Henriette Leknes Agnethe ChristiansenAbstract
This paper describes the methods used for analysis of pesticide residues in the projects described in this work. From January 1995, a multiresidue method using pentafluorobenzyl bromide as the derivatizing agent (Method no. 15) was used for the more polar pesticides as a routine method at the Pesticide Laboratory. Until the end of 1994, another method (no. 08) was used, the main difference being the derivatization step [4]. For the less polar compounds, a multiresidue method (no. 03) was used.
Abstract
The runoff from the drainage Hydrology. A satisfactory simulation is dependent on that the amount of water, which leaches to the drainage, is reflected in the model. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount of water should not exceed 25% during a year. For the blind test with no changes in the parameters for 1994/95, there is a difference of 45%. The main reason for this is that the model is unable to simulate the last runoff in the spring. This is a reocurring problem for all of the years, both for surface and drainage runoff. The active substance in the ditch water. All of the measured concentrations have been less than 1 µg/L. According to Resseler et al. (1996), the difference between the calculated and the observed amount should not exceed a factor of 10. All of the simulated concentrations have been within this range. Surface runoff Hydrology. The simulations of the hydrology has not exceeded the recommended limit of 25% difference between simulated and measured values. However, the simulations are poor when it comes to modelling the distribution of the runoff events throughout the year. The model simulates an earlier runoff than observed and it is also very poor at simulating the runoff in April. The active substance in the draianage water. Most of the measurements performed have given pesticide concentrations less than 1 µg/L. With the exception of a few of the measurements, all of the simulated values lie within the recommended factor of 10. Those values that differ from this, have been events where the model has simulated runoff in connection with the application of the pesticides to the field, when the volume of runoff water has been too small to sample. The total runoff of pesticides in the catchment. Table 6 displays how much the pesticide runoff constitutes in relation to the concentrations that were applied in 1993 and 1994. In total, pesticide runoff separately constitutes less than 0.1% of the amount originally applied. Surface water. Among the measured pesticides, propiconazol has the largest % runoff (0.05%). The simulated value was 0.1%, and was therefore overestimated in 1994/95, but underestimated in 1993/94. Runoff from the drainages. Only bentazone had concentrations at measurable levels. The values are within a factor of two between the simulated and the measured values for both seasons. The model underestimates the total amount of bentazone in the ditch water both years. When the runoff of the pesticides from all the plots are compared to the amount applied, the simulated results are fitting quite well within the measured range of concentrations. The factor is less than 4 between the simulated and observed concentrations for all plots and pesticides. The model overestimates the runoff of propiconazol in all plots, except one plot. Propiconazol had the highest degree of runoff in 1994/95.
Authors
Ole Martin Eklo Olav Lode Randi Bolli Reidun Aspmo Gunnhild Riise Tore Krogstad Brit Salbu Johannes Deelstra Randi BolliAbstract
In the period 1993-1996 an experimental field with application of the pesticides bentazone, MCPA and dichlorprop was carried out at Mørdre in Akershus. Samples of surface and drainage water were continuous collected from the field, which were 6 ha. The field was a part of a larger area grown with small grain. Surface water samples were collected from four small plots with different soil management. Columns from three different soil types were installed in the field, to study the movement of the pesticides in the upper soil layer. Bentazone was the most frequently found pesticide and with the highest concentrations in the surface runoff. MCPA was detected at the lowest frequency and with the lowest concentration. From the periods with water flow measurements, the pesticide runoff was less than 1 % of the amount added. The concentrations in the surface water were less than 1/10000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organisms used in toxicological tests. Bentazone was found in all samples of drainage water in 1995 and 1996. In drainage water the concentrations of all pesticides were less than 1/1000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organism. In the column experiment, there were no indications of accumulation of pesticides in the upper soil layer and the recovery was up to 4 % of added amount one year after the last spraying.