Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
In 1996, a survey on cavity spot started in Norway. Among the Pythium species isolated from the lesions a pathogenic Pythium was found that could not be identified neither by morphological nor by molecular methods (ITS sequencing). This Pythium sp. was repeatedly detected using specific primers developed for this propose and in many cases isolated from cavity spots lesions. The isolates from the new species do not produce zoospores. Oogonia are smooth walled and mostly intercalary with an average size about 20µm. Oospores are aplerotic with an average diameter approximately 17 µm and wall less then 2 µm thick. Antheridia are mostly monoclinous with a sort stalk or sessil, but diclinous antheridia are also common. The modal number of antheridia per oogonium is one or two. Some differences are observed between the isolates studied. Some isolates have a daily growth rate of ca 23 mm on PCA at 25 °C while others have a growth rate around 28 mm. The isolates that grow slower have a tendency to produce one antheridium per oogonium while the isolates with higher growth rates normally produce two. These two groups could also be differentiated based on their ITS sequences which showed 97.8% identity in the 955 base pair rDNA fragment. By using the developed PCR primers it is possible to detect isolates that do not produce the sexual stage in single cultures. These isolates have the same ITS sequence and a similar growth rate and pattern than the fast growing fertile ones.
Sammendrag
I 2004 Phytophthora capsici ble funnet i veksthusagurk i Norge.
Sammendrag
Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) har blitt funnet i fire gartnerier i Norge i 2007. Avlingstall fra et gartneri indikerer at CGMMV kan forårsake avlingstap opp mot 40-50 % i salgbar avling. Kartleggingsdata fra 2007 tilsier at CGMMV er en skadegjører som kan anses å være av begrenset utbredelse i veksthusagurk. CGMMV har trolig ikke vært til stede i norsk agurk produksjon siden 1983 og tilfellene som har blitt funnet i 2007 kan ansees for å være nye introduksjoner inn i PRA området. På grunn av potensielt høye avlingstap i moderne agurkproduksjon, rask spredning og vanskelighetene og kostnadene forbundet med å bekjempe viruset, må CGMMV ansees for å være en trussel for moderne, intensiv agurkdyrking i Norge. Den potensielle skaden består av avlingstap, direkte kostnader forbundet med bekjempelse (arbeid, kjemikalier, opphold i dyrkinga) og indirekte kostnader knyttet til vanskeliggjort samarbeid med andre dyrkere og usikkerhet i markedssituasjonen.
Sammendrag
In 2006, a rust was found on a 20-year-old ornamental perennial Telekia speciosa in Ås, Akershus county, Norway. Diseased plants exhibited chlorotic spots on the upper leaf surface and uredinia and telia on the lower side of the leaf. This is the first report of C. telekiae in Norway
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Soppane Delphinella abietis and Herpotrichia parasitica gjer begge stor skade i nokre edelgranfelt på Vestlandet. Delphinella er mest utbreidd av dei to og gjer omfattande skade frå Hardanger og nordover. Begge soppane er luftborne og angrip nålene.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
In April 2007, orange-red pustules were found in needle scars on defoliated, dead shoots on a nordmann fir (Abies nordmanniana) Christmas tree in Rogaland County in south western Norway. A microscope slide made from the pustules revealed Fusarium-macrospores.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Nordamerika og Europa har der siden 1980-erne været observeret misfarvede pletter på årsskuddenes nåle på nordmannsgran (Abies nordmanniana), nobilis (A. procera) og grandis (A. grandis). Skadebilledet ser ud til at være identisk, men optræder især på grandis og nobilis i USA og på nordmannsgran og nobilis i Europa. I USA har skaden været opfattet som fysiologisk og udløst af bestemte vejrforhold (Chastagner 1997). De første symptomer er lyse pletter på nålene kort efter udspring (figur 1). I løbet af sommeren bliver pletterne rødbrune (figur 2), og hele nålen kan blive nekrotisk og falde af (figur 3). Fænomenet har gået under navnet "røde nåle" i Danmark (Christensen 1981, Thomsen et al. 1997, Nielsen & Christensen 1997a, b) og "current season needle necrosis" (CSNN) i USA og Irland (Chastagner et al. 1990, Sinead 2000). Det var først efter 2000, at CSNN og "røde nåle" på nordmannsgran blev anset for at være identiske fænomener (Thomsen 2002). I Tyskland og Østrig har lignende skadesbilleder været koblet sammen med tilstedeværelsen af en svamp, som hedder Kabatina abietis (Butin & Pehl 1993, Perny et al. 2002, Lange 2007). Det tyske navn er Kabatina-Nadelbräune, dvs. brunfarvning af nåle. Illustrationerne i disse publikationer tyder på, at de omtalte symptomer er de samme, som vi kalder CSNN i det internationale juletræsmiljø. Dog understreger Kurt Lange, at man skal isolere svampen for at være helt sikker på diagnosen, samt at der ofte forekommer lignende symptomer uden svamp, således hyppigt i 2007 (pers. medd. i samtale under Langesømessen 2007). Blandt danske dyrkere har der også været en opfattelse af, at røde nåle kunne skyldes et svampeangreb. Dette er indtil nu blevet afvist af danske og nordamerikanske forstpatologer, som anser de forskellige, fremkommende nålesvampe for sekundære. Men mistanken er alligevel ikke helt ubegrundet, og det synes at være på tide at få sagen afklaret. Dette skal ske i et fælles dansk-norsk PAF projekt i samarbejde med andre lande.