Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Soppbekjempelse i åkerbønne
John Ingar Øverland, Guro Brodal, Unni Abrahamsen
Sammendrag
Soppbekjempelse i åkerbønner kan gi store meravlinger. Best effekt mot sopp får en når behandlingen gjøres ved de første symptomene på angrep. Sjokoladeflekk utvikler seg raskt i fuktig vær og en kan lett komme for seint ut med behandling. Signum er det midlet som bør velges for å oppnå best effekt. Dersom Delaro blir tillatt benyttet i åkerbønner vil dette være et aktuelt middel. Sein behandling, etter midten av juli, kan utsette høstetidspunktet i meste laget. Det er behov for å arbeide mer med sjukdommer i åkerbønner.
Sammendrag
Minirhizotrons, transparent acrylic tubes inserted in the soil, are well suited for long term, non destructive, in situ observations of fine roots. In minirhizotrons, the fine roots are regularly photographed and the root images are visually evaluated according to their status as living, dead or disappeared. This evaluation gives the background for further statistical treatment to estimate the fine root longevity. It is inherent in the minirhizotron technique that a large group of roots will be described as “disappeared” due to grazing, overgrowing by other roots, unclear images or other reasons. Because the fraction of disappeared roots is substantial in some cases, this has consequences for the interpretation of the longevity results. We processed three years of minirhizotron images from Norway spruce stands in southeast Norway (30 yr old) and northern Finland (60 yr old). Of all processed fine roots 32 and 23% was evaluated as disappeared in Norway and Finland, respectively. When roots labelled as disappeared were pooled together with dead ones, the fine root longevity estimates, using the Kaplan Meier method, decreased almost by a factor of two (401 and 433 days), as opposed to labeling them as censored observations (770 and 750 days for Norway and Finland, respectively). Here we demonstrate how the early decision making on the fine root status bears consequences on the resulting longevity estimates. The implications will be discussed
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk-konferansen 2009 arrangeres på Rica Park Hotell Sandefjord 4. og 5. februar 2009. Denne boka inneholder sammendrag av 113 av totalt 125 foredrag som blir holdt under konferansen, pluss 12 av 18 vitenskaplige plakater som presenteres. Inndelingen av boka følger programmet for konferansen, foredragene presenteres i den rekkefølgen de blir avholdt, innenfor sesjonene: Vann, Klima og Mat. Bioforsk-konferansen er et helt nytt møte, og avløser de tidligere Plantemøtene i Bioforsk. Hele Bioforsk deltar i konferansen. Du vil derfor finne enda mer variert innhold i denne boka enn det har vært i bøkene til Plantemøtene.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Igor A. Yakovlev Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
To identify differentially expressed genes of the white-rot fungus Heterobasidion parviporum subtractive cDNA libraries were constructed using suppressive subtraction hybridization (SSH) technique with RNA extracted from an advanced stage of decay area and from colonization front next to the reaction zone of the stem of a mature Norway spruce trees. Besides cytochrome P450s and proteins with unknown function, the SSH libraries constructed contained genes involved in basic cellular processes, andcell wall degradation. To examine the role of selected candidate genes three trees, showing a variable degree of wood decay, were used for real-time RT-PCR profiling of candidate genes. In the decay transition areas the study revealed activity centers that showed remarkable similarity in the transcript profiles of monitored genes.