Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.
1993
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på ialt 20 steder i Norge i 1992. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok omtrent 22% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Siden overvåkingen av forurensningsnedfall i skog startet (1986/89), har sulfat-svovel nedfallet økt noe i de kystnære flatene i nord, mens det har vært relativt stabilt i sør. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag