Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Sammendrag
Fungi were isolated from the beetles, Ips typographus f. japonicus and Yezo spruce (Picea jezoensis) trees infested with the beetles in Hokkaido, Japan. Nine species of ophiostomatoid fungi including one new species were identied. They were Ceratocystiopsis minuta, Ceratocystis polonica, Ophiostoma ainoae, O. bicolor, O. cucullatum, O. europhioides, O. penicillatum, O. piceae, and a new species described here as O. japonicum. Based on frequencies of occurrence, O. ainoae, O. bicolor, O. penicillatum, and O. piceae were regarded as dominant associates of I. typographus japonicus, and C. minuta, C. polonica, O. europhinoides, and O. japonicum were subdominant. The species of ophiostomatoid fungi associated with I. typographus japonicus in Japan are almost identical to those associated with I. typographus infesting Norway spruce (P. abies) in Europe. This study improves our knowledge of the biogeography of the ophiostomatoid fungi and the insects with which they are associated.
Sammendrag
Pole-size Douglas-fir (Pseudotsuga menziesii (Mirb.) Franco) were inoculated with two fungi (Ophiostoma pseudotsugae (Rumb.) von Arx and Leptographium abietinum (Peck) Wingf.) associated with the Douglas-fir beetle (Dendroctonus pseudotsugae Hopkins) to evaluate their pathogenicity. Pruning the lowermost 30% of the live crown had no effect on host tree defenses. Inoculation with O. pseudotsugae produced significantly longer lesions in the phloem and resulted in a significantly greater percentage of necrotic phloem than inoculation with L. abietinum. The percentage of occluded sapwood was also greater following O. pseudotsugae inoculations, but the difference was not statistically significant. Individual lesion lengths declined significantly with increasing inoculation density, but the total percentage of necrotic phloem increased significantly. Both fungi appeared to be better adapted to grow in sapwood than in phloem. None of the inoculated trees were dead after 5 months, but some were chlorotic with less than 30% functional sapwood within the inoculation band. The results suggest that these fungi may assist the Douglas-fir beetle in overcoming the defenses of live trees.
Sammendrag
The pathogenicity of the blue-stain fungi Ceratocystis rufipenni Wingfield, Harrington & Solheim and Leptographium abietinum (Peck) Wingf., associated with the spruce beetle (Dendroctonus rufipennis (Kirby)), was evaluated after inoculation of 35 Sitka spruce (Picea sitchensis (Bong.) Carrière) trees at densities of 200, 400, and 800 inoculation points/m2 in a 60-cm band at breast height. Trees were felled 5 months after inoculation to assess fungal infection and pathogenicity. Ten trees inoculated with C. rufipenni at the two highest densities were rated as dead at the time of harvesting whereas all trees inoculated with L. abietinum were rated as surviving or survival uncertain. Inoculation with C. rufipenni produced significantly longer lesions in the phloem and killed significantly more phloem than did L. abietinum. For both fungi, the percentage of dead phloem increased with increasing inoculation density. The percentage of occluded sapwood increased with increasing inoculation density of C. rufipenni, and all sapwood was occluded at 800 inoculations/m2. Inoculation with L. abietinum resulted in approximately 25% occluded sapwood and the occlusion was not affected by inoculation density. Ceratocystis rufipenni may contribute considerably to overwhelm spruce trees infested by D. rufipennis.
Forfattere
François Lieutier Franck Brignolas Daniel Sauvard C. Galet A. Yart M. Brunet Erik Christiansen Halvor Solheim Alan A. BerrymanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Raud marg som er årsaka av den jordbuande soppen Phytophthora fragariae var. fragariae, vart i 1995 og 1996 funnen hos seks jordbærprodusentar i Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og hos ein planteprodusent i Hordaland. Til saman er sjukdomen påvist i 21 felt. Undersøking av utbreiing av sjukdomen vil fortsetja i 1997. Det er sett i verk strenge tiltak med heimel i Plantesjukdomslova for å hindra vidare spreiing av raud marg. På grunn av tilpassing til EU sitt regelverk om plantehelse og funn av raud marg kan dei strenge restriksjonane på innførsle av jordbærplanter til Noreg verta lempa på.
Redaktører
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo Holgado C Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
I forbindelse med prosjektet «Internasjonal handel med grøntanleggsplanter og spredning av skadegjørere» ble det gjort undersøkelser for planteparasittære nematoder. Totalt ble 110 planteprøver fra Danmark, Nederland, Polen, Tyskland, Ungarn og Norge undersøkt med hensyn til nematoder som er nevnt på A- og B-liste, og i «Forskrifter for statskontrollert produksjon». Rotgallnematoder og cystenematoder ble ikke funnet i prøvene. Bladnematodene Aphelenchoides fragariae ble funnet på Astilbe, A. rizemabosi på Saxifraga og A. blastophthorus på Saxifraga og Hermerocallis. Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans ble funnet i prøver med Astilbe, Calluna, Rosa, Saxifraga og Thuja. Dolknematoder Xiphinema ble funnet på Mahonia. Stubbrotsnematoder fam. Trichodoridae ble funnet på Cavanga Chamecyparis, Juniperus, Mahonia, Phlox, Picea, Rhododendron, Rosa, Taxus og Thuja. Nålnematoder Longidorus ble funnet på Thuja. Andel prøver smittet med blad-nematoder viste ikke noen forskjell mellom utenlandsk og innenlandsk materiale. For rotsår-nematoder hadde Norge en høgre andel smittede prøver enn andre land totalt. Prøver med funn av virusvektorer (Xiphinema, fam. Trichodoridae og Longidorus ) utgjorde en høgre andel av det impoterte materialet enn av det norske. Resultatene viser at planteparasittære nematoder følger plantskoleplanter, både norske og utenlandske, og at det dermed er et betydelig potensiale for også å spre nye arter og raser av skadegjørende nematoder med plantskolevarer. Langsiktighet og sikkerhet i produksjonen krever bevissthet om, og forståelse for, nematodeproblematikk blandt såvel produsenter som i omsetningsledd. Jevnlig prøve-taking for å analysere for nematoder er viktig for å oppretholde nødvendig sikkerhet.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
På fotballbaner i Norge er kroknematode Subanguina radicicola, stuntnematode Tylenchorhynchus dubius, grascystenematode Punctodera punctata, rotsårnematoder Pratylenchus spp. og ringnematoder (fam. Criconematidae) blitt påvist i forbindelse med skader på gras. Nematodangrep er rapportert å kunne gi mer enn 90 % vekstreduksjon på gras. Krypkvein Agrostis stolonifera, engrapp Poa pratensis, tunrapp Poa annua og engelsk raigras Lolium perenne er viktige grasarter som skades sterkt av nematoder. Nematodeangrep kan gjøre plantene mer følsomme for angrep av mikroorganismer, samt slitasje og annet abiotisk stress. De viktigste spredningsveiene for nematoder er maskiner, jord fra åker og idrettsanlegg, og ferdigplen. Forebyggende tiltak er den beste strategien for å unngå smitte av nematoder, inkludert bl. a. hygiene, rent plantemateriale og jorddesinfeksjon. Smittede anlegg kan forhindre videre smittespredning gjennom god hygiene og regulert maskinsamarbeide. Tiltak baseres på jordprøvetaking for nematoder. Kunnskapen om planteparasittære (skadelige) nematoders biologi i graskulturer er viktig for å kunne opprettholde og forbedre kvalitet og herdighet hos ulike typer av gras. Språk: Svensk.