Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrene 2019, 2020 og 2021 vegetasjonskartlegging i Lordalen i Lesja kommune. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra dette arbeidet som omfatter 205 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleda temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metoden for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, og noen råd til skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet. The vegetation types over a total of 205 km2 in Lesja municipality have been mapped according to the methodology for vegetation mapping (scale 1:20 000–50 000). A vegetation map has been produced, from which 2 different thematic maps have been derived. This report describes the methodology and gives a detailed description of the registered vegetation types and their distribution in the area. Further, a description of other information which could be derived from the vegetation map is provided, with emphasis on grazing conditions for domestic animals.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2020 og 2021 vegetasjonskartlegging i Vang kommune. Samla areal var 205 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapp-orten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er innhentet og systematisert data som gjør det mulig å vurdere graden av variasjon i veterinærutgifter blant et geografisk spredt utvalg av husdyrprodusenter. Det er tatt utgangspunkt i data fra Driftsgranskingene i jord- og skogbruk for årene 2012 til 2019 ved å se på veterinærkostnader, inseminasjonskostnader og medisin på melkebruk. Prosjektet skal søke å avdekke om det er regionale forskjeller i veterinærkostnader for noenlunde like besetninger. Det har vært en økning i veterinærkostnader per årsku for alle regioner gjennom perioden 2012 til 2019, også etter at man korrigerer for prisstigning. Jæren er den regionen som gjennom hele perioden fra 2012 til 2019, har hatt det laveste kostnadsnivået per årsku. Trøndelag andre bygder hadde de høyeste kostnadene per årsku frem til 2018. I 2019 var det Nord-Norge som var den landsdelen som hadde høyest kostnader per årsku. Det er regionale forskjeller i veterinærkostnader per årsku for noenlunde like besetninger gjennom hele perioden fra 2012 til 2019. I tillegg til tabeller og figurer med gjennomsnittsstatistikk ble det gjort regresjoner med tre ulike regresjonsmodeller. Veterinærkostnadene per årsku kan ikke sies å ha blitt likere mellom de ulike sentrale og mindre sentrale landsdelene gjennom perioden. Det kan heller tyde på at de har blitt noe mer ulike. Dette kan ikke fastslås sikkert, da noen mindre sentrale landsdeler har hatt økning, mens andre har hatt en flatere utvikling i veterinærkostnader per årsku.
Sammendrag
Rapporten beskriver hvordan potensialet for gras- og kornproduksjon fordeler seg innenfor fylkene Innlandet og Trøndelag. En overordnet vurdering av tilskuddssonene er at de i all hovedsak er godt tilpasset forskjellene i egnethet for korn- og grasdyrking. Forholdene for korndyrking bestemmes av klimatiske, geologiske og topografiske forhold, og det kan være variasjon innen ganske korte avstan-der. Potensialet for grasproduksjon er jevnere fordelt. Enkelte områder innenfor tilskuddssoner hvor korn er prioritert har imidlertid dårlige forutsetninger for kornproduksjon. Det vil ikke uten videre være enkelt å endre denne situasjonen hvis det samtidig er et mål å opprettholde en gradert til-skuddsordning som understøtter kanaliseringspolitikken. Rapporten beskriver fire alternativer som kan vurderes. Det hefter utfordringer ved alle alternativene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Olav Krøgli Wendy Fjellstad Linda Aune-Lundberg Milena Chmielewska Agata Hościło Aneta LewandowskaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag