Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Wendy Fjellstad Birgitte Skar Wenche Helliksen May Liss Bøe Sollund Mari Sofie Tveit Anne Katrine Geelmuyden Erik FramstadSammendrag
An accumulating body of research identifies the importance of landscape structure for a wide range of countryside interests. Landscape structure reflects the results of policies and practices, and is well-suited as a target for management actions. New landscape metrics represent a potential for indicator-based management, provided such metrics relate consistently to the landscape values of interest. In this paper we propose that aspects of landscape structure, specifically heterogeneity, may be related to landscape-based values such as biodiversity, cultural heritage and human appreciation. Birds and vascular plants correlated well with our index for the heterogeneity of land types, whereas insects did not. Occurrence of prehistoric graves was also associated with land type heterogeneity, though other types of cultural remains were not. Landscape experience seems to be associated with the heterogeneity of landscape space rather than heterogeneity of land types. Different aspects of heterogeneity, scale, and variation over time all contribute to explain how our measures of landscape-based values vary in their relationship to landscape heterogeneity. Successful integration between disciplines in landscape studies depends on having a common operational framework, a shared theoretical basis, and a harmonised approach to data collection.
Sammendrag
Med begrepet `landskap` forstår vi vanligvis et passe stort utsnitt av omgivelsene som er karakterisert ved områdets terreng, vegetasjon og menneskers bruk, f.eks. `det vi ser ut av et vindu med utsikt`. Den romlige fordelingen av ulike typer jordbruksareal, bebyggelse, kantsoner og andre fysiske elementer skaper landskapets struktur. Landskapet inneholder en rekke ulike verdier og representerer en ressurs for mange forskjellige formål. Landskapet er den arenaen der ville dyr og planter lever sitt liv, dvs der vi finner det biologiske mangfoldet. Landskapet er også viktig for å forstå forekomsten av kulturminner og for å forvalte disse riktig. Dessuten vil de fleste mennesker knytte ulike forestillinger til landskapet og oppleve forskjellige kvaliteter knyttet til landskapets elementer. Landskapet fungerer også som en ramme for menneskers ressursutnytting og forvaltning. Å forvalte landskapet og dets egenskaper medfører muligheter for å forvalte de verdiene vi finner i landskapet. Men det er mange ulike verdier i landskapet, og de har muligens helt forskjellig tilknytning til landskapets struktur og egenskaper. Det er dermed ikke selvsagt hvordan landskapet skal forvaltes for å oppfylle ulike mål, som dels kan være i konflikt med hverandre. ....
Sammendrag
Størstedelen av produksjonen i sauehaldet skjer i beitetida. Ved å sjå på avdråttsresultat ser ein at det er store ulikheiter mellom beitelag og innan beitelag. Ulikheitene viser at det skulle ligge eit stort potensiale for å betre produksjonsresultatet ved å avdekke årsaker til ulikheiter og ved å finne tiltak som kan auke avdråtten. Institutt for husdyrfag ved NLH, Norsk sau- og geitalslag og NIJOS, arbeider saman for å utvikle metodar for vurdering av produksjonsresultatet i beitetida.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå Valdres jordskifterett har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utført ei vurdering av beiteressursar i Lusætermorkje. Området er omlag 15 000 dekar og ligg i Heidal i Sel kommune. Denne rapporten gjev ein omtale av beitetilhøva i området saman med eit overslag over beitekapasitet for storfe og sau. Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart over området. Kartproduksjon er utført av Gunnar Tenge, medan feltarbeid og beitevurdering er gjort av undertegna. Kunnskapsnivået om verdien av utmarksbeite for husdyr er lågt og vi har ikkje standardiserte metodar som kan gje grunnlag for gode og einheitlege overslag over venta avdrått, beitekapasitet eller arealverdi i eit beiteområde. Denne rapporten inngår i arbeid som foregår ved NIJOS for å auke kunnskapsnivået og å lage bedre reiskap for vurdering av utmarksbeite.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå Nord-Gudbrandsdal jordskifterett har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utført ei vurdering av beiteressursar for jordskiftesak 3/1998 Skåbu hyttegrend. Arealet som er vurdert er 5 100 dekar og ligg sørvest for tettstaden Skåbu i Nord-Fron kommune. Som nemning for området er det i rapporten bruka Holslåa. Denne rapporten gjev ein omtale av beitetilhøva saman med eit overslag over beitekapasitet for storfe og sau. Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart og avleia beitekart for sau. Kartproduksjon er utført av Roar Lågbu, medan feltarbeid og beitevurdering er gjort av undertegna.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Rapporten gjev ein oversikt over vegetasjonstypar i fjellet og kva beiteverdi desse representerer for husdyr. Typeinndelinga følgjer NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i målestokk 1:50 000.Innleiingsvis blir det gjeve ei meir generell innføring i kva som avgjer beiteverdien til eit areal og korleis beitekvalitet og kapasitet kan vurderast
Rapport – Vegetasjon og beite i Kvitfjell planområde Rapport frå vegetasjonskartlegging
Yngve Rekdal
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kvitfjell planområde (47 km²) i Ringebu kommune er det vegetasjonskartlagt. Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men området omfattar også lisida ned mot Gudbrandsdalslågen og elvesletter langs denne. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 5 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000. Feltarbeidet er utført av Anders Bryn, Hans Petter Kristoffersen og Yngve Rekdal. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 5 avleidde temakart. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Astrid Bjørnerød. Foto er tekne av underteikna med mindre anna er nemnt.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På Golsfjellet er det vegetasjonskartlagt eit areal på 105 km². Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men større areal av snaufjell finst. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beitetilhøve. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
NIJOS utførte sommaren 2001, vegetasjonskartlegging av eit område på 2700 dekar ved Minnestølen i Hol kommune. Kartlegginga er utført på oppdrag frå Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og skal brukast inn i forskningsprosjektet ”Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av sauebeiting i høyfjellet”. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for beite for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av muleg framgangsmåte for berekning av sauetettheit i prosjektet.