Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Rapporten inneholder markslagsstatistikk for nasjonalparkene i Norge. Markslaget er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er i all hovedsak kartlagt for områdene under skoggrensa. Mange nasjonalparker ligger helt eller delvis over skoggrensa og vil derfor være ufullstendig kartlagt. Rapporten inneholder opplysninger om 28 nasjonalparker. Øvre Anarjóhka som i sin helhet ligger utenfor det kartlagte arealet er ikke tatt med i oversikten. Avgrensningen av nasjonalparkene er utført av Direktoratet for naturforvaltning og ajourført per 2006. Tre parker har nær 100 % dekning av markslagskart. Ytterligere åtte parker har god dekning. For de siste 17 parkene dekker markslaget mindre enn 10 % av arealet. Totalt foreligger det markslagsinformasjon for 9 % av arealet i de 28 nasjonalparkene som inneholder ØK-areal. Statistikken er utarbeidet etter et initiativ fra Direktoratet for naturforvaltning. For ytterligere informasjon om nasjonalparkene henvises det til Direktoratet for naturforvaltning http://www.dirnat.no
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Den dyrka marka er ikke spredt tilfeldig utover hele landarealet, men konsentrert i områdene der det allerede bor folk.
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag utgjør 2 168,63 km2 eller 9,5% av fylkets areal. Dette er om lag likt med landsgjennomsnittet. 40% av dette landskapet er dyrka mark, i hovedsak fulldyrka. Ytterligere 39% er skog, med barskog som dominerende skogtype. Vann utgjør om lag 6% av landskapet. Den-ne strukturen har Nord-Trøndelag felles med Sør-Trøndelag, de indre østlandsfylkene Hedmark og Oppland, og med fylkene rundt Oslofjorden.
Forfattere
Eivind SolbakkenSammendrag
Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]
Sammendrag
Bondens marked er en markedsplass hvor produsenter fra et geografisk avgrenset område selger sine egne produkter, hovedsakelig matvarer, direkte til forbruker. Tilbyderne trenger ikke være gardsbruk, men det må være småskalavirksomheter som produserer eller bearbeider lokale råvarer. Disse får gjennom Bondens marked direkte kontakt med kundene, mens forbrukerne kan handle fersk, lokal mat eller andre spesialprodukter rett fra produsentene. Bondens marked ble lansert som et pilotprosjekt i Norge i august 2003 og bygger på erfaringer fra land med lange tradisjoner for konseptet Bondens marked. Allerede i første sesong fant man Bondens marked i ni byer og som raskt økte til 21 lokale markeder i 2006. Formålet med produsentundersøkelsen har vært todelt. Det første formålet var å evaluere markedene for å kunne avdekke forbedringspotensial for markedsstedene og for organisasjonen i sin helhet. Dette skal bidra til videre utvikling av Bondens marked til en robust og bærekraftig markedskanal og tilby etablerte og nye produsenter en attraktiv markedsmulighet. Det andre formålet var å undersøke ringvirkninger av å delta på Bondens marked. Vi ønsket å finne ut av hvorvidt en ny markedskanal som Bondens marked har bidratt til næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap blant deltakerne og i lokalmiljøet. […]
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Holandsosen naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Holandsosen i form av sambeite med storfe og sau, lyngbrenning, samt tynning av busker og kratt for å reversere gjengroingsprossesen og gjenåpne landskapet.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for Kjellerhaugvatnet naturreservat baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet og våtmarka, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for naturreservatet med utgangspunkt i NIJOS vegetasjonskartlegging over Vega. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av kulturlandskapet i Kjellerhaugvatnet i form av sambeite med storfe og sau, samt tynning og rydding av busker og kratt for å reversere gjengroingsprosessen og gjenåpen landskapet. Et spesielt fokus bør rettes mot tiltak som kan legge tilrette for å bedre våtmarksfuglenes forutsetning for hekking. Over halvparten av fugleartene som er knyttet til våtmark på Vega har hatt en nedgang i hekkebestand, flere av dem dramatisk og andre er nå helt borte fra Vega.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Skogsholmen-området baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for hovedøya, samt for Store Buøya og Slåtterøyan. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Skogsholmen-området i form av storfebeite og etablering av slåtteeng og åker på Skogsholmen, samt sauebeiting på Store Buøya og Slåtterøyan.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Wendy Fjellstad Wenche E. Dramstad Ola Flaten Arnt Kristian Gjertsen Maria Loureiro Sjur Spildo PrestegardSammendrag
In recent years the objectives of agricultural policy have shifted from a principal focus on production and income towards agriculture\"s provision of public goods summarized by the term ‘multifunctionality\". Agricultural sector models, which are important tools for policy advice, need to be adjusted in order to maintain their relevance and reliability in accordance with policy changes. This paper investigates the strengths and limitations of incorporating multifunctionality indicators in the agricultural sector model Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis (CAPRI) by reviewing the existing literature and incorporating such indicators in the model. Multifunctionality indicators are developed and implemented for four selected aspects of multifunctionality: food security, landscape, environmental concerns and rural viability. By running different policy reform scenarios, it is shown that indicators closely related to the underlying economic variables of the sector model may provide useful to describe the effects of policy reforms on agriculture\"s multifunctionality. However, these indicators do not completely cover the selected aspects of multifunctionality. In order to yield a broader coverage, this paper proposes to strengthen interdisciplinary research by linking agricultural sector models with other model systems like farm-based economical-ecological models, regional economic models or landscape information systems.