Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Denne rapporten presenterer ei oversikt over beiteressursar for husdyr i utmark i Hedmark for heile fylket og for kvar kommune. Det er gjeve omtale av beitekvalitet og laga berekningar av beitekapasitet sett i høve til ressursgrunnlag og beitebruken i 2015. Det er også sett opp oversikt over areal av innmarksbeite i fylket. Arbeidet er gjort på oppdrag frå Fylkesmannen i Hedmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. Ulike aktørar treng kunnskap om kva landbruket har å seie for regionen. I 2012/2013 vart sysselsetting og verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna med utgangspunkt i tal frå 2010. I dette notatet er desse berekningane oppdaterte med utgangspunkt i tal frå 2014. NIBIO har hatt ansvaret for jordbruk og landbruksbasert tilleggsnæring, medan Østlandsforskning har gjort berekningar for skog og landbruksbasert industri.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gardsbruk i Rogaland og Agder fylka i 2014, samt utviklinga i sentrale økonomiske nøkkeltall frå 2005 til 2014. Resultata er basert på gardsbruk som har vore med i driftsgranskingane i denne regionen. I analysane skil ein mellom Jæren og Andre Bygder. Totalt 152 gardsbruk ligg til grunn for resultata i 2014.
Sammendrag
I denne rapporten er det gitt en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på klimagassutslipp som følge av innskrenkninger i adgangen til nydyrking av myr. Restriksjoner mot nydyrking av myr vil i liten grad begrense mulighetene for matproduksjon i Norge, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Et generelt forbud mot nydyrking av myr antas å føre til en reduksjon i klimagassutslipp mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050, avhengig av hvor store arealer myr som ville blitt nydyrket uten et forbud. Et forbud som bare omfatter djup myr antas å føre til en utslippsreduksjon på mellom 150 000 og 450 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050. Nydyrking av myr ved omgraving forventes å gi lavere utslipp enn tradisjonell dyrking, men effektene på kort og lang sikt er foreløpig svært usikre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche Dramstad Vibeke Stærkebye Nørstebø Svein Olav Krøgli Misganu Debella-Gilo Gerardo A Pérez-ValdésSammendrag
Aim: Identify where bioeconomic development would best be located to maximise both local resources and the reusable waste from potentially collaborating sectors. We seek to answer the questions like Where are the best locations for bioeconomic clusters and how should this be assessed? What are the tradeoffs, how can they be mapped and described, and are there any general major obstacles? What are the conditions that would aid in developing a smart bioeconomy and what are the spatial implications of different developments?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag