Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Målsettingen med undersøkelsen er å teste brukbarheten av plantevekstmodellen WOFOST under norske forhold og å produsere kart over produksjonsgrunnlaget for bygg på Østlandet. Databehandlingen blir beskrevet og resultatene fra simuleringene blir sammenlignet med resultater fra registrert avling. Konklusjonen er at WOFOST er brukbar for produksjon av produksjonsgrunnlagskart.
Sammendrag
Denne rapporten tar for seg importkonkurransen for bakervarer. Med importkonkurranse mener vi konkurransen mellom norskproduserte bakervarer og tilsvarende importprodukter. I de siste årene har det vært en stor økning i importen av bakervarer til Norge. Importvolumet er særlig stort for brød og brødprodukter; inkludert baguetter, brød, ciabatta og rundstykker. I tillegg har deigemner/bake-off produkter hatt en stor prosentvis økning i importen, selv om volumet per i dag ikke er spesielt stort. Danmark, Frankrike og Sverige er de største eksportørene av bakervarer til Norge. Baguetter, rundstykker og andre småbrød kommer i stor grad fra Danmark og Frankrike, mens Sverige er den største eksportøren av kaker og wienerbrød. Importørene av bakervarer er både dagligvarehandelen, norske bakeribedrifter og rene importbedrifter. Noe av grunnen til økningen i importen, er forbrukerens ønske om større variasjon i produktspekteret. Forbrukerne påvirkes av internasjonale trender og spisevaner. Siden den norske bakerbransjen i liten grad driver produktutvikling, introduseres nye produkter gjennom import. Mange av disse produktene blir først testet i storhusholdningsmarkedet eller i egne filialutsalg hos bakerbedriftene. Bakervarer tilhører de såkalte RÅK1-varene, altså bearbeidede landbruksprodukter. Handelen med RÅK-varer er hjemlet i protokoll 2 i frihandelsavtalen av 1973 mellom Norge og EU. Utgangspunktet for avtalen var at man skulle utjevne for forskjeller i råvarepris ved hjelp av toll og eksportstøtte, men at det for øvrig skal legges opp til full konkurranse i bearbeidingsleddet. Disse tollsatsene er vesentlig lavere enn de ordinære tollsatsene som er hjemlet i WTO-avtalen. Dette betyr at RÅK-produkter fra EU får enn lavere toll inn til Norge sammenlignet med land som ikke har en tilsvarende avtale med Norge. […]
Sammendrag
Rapporten drøfter norsk RÅK-industri langs tre hovedlinjer; først hvor stor betydning RÅK-produksjonen har for norsk økonomi, dernest hvordan RÅK-industrien er sammensatt og hvor konkurranseutsatt den er, og til sist hvilke tilpasningsstrategier som norske RÅK-bedrifter velger. RÅK-industrien utgjør en betydelig del av norsk næringsmiddelindustri. Vi har anslått årlig omsetning til 12,4 milliarder kroner dersom øl og mineralvann holdes utenfor, og 21,2 milliarder når denne varegruppen inkluderes. RÅK-produktene utgjør 30 % av den samlede omsetningen av nærings- og nytelsesmidler (inkludert øl og mineralvann) i Norge. Videre har vi dokumentert at norsk RÅK-industri er av stor betydning for norsk landbruksproduksjon. Vi har bl.a. beregnet at norsk RÅK-industri avtar om lag 15 % av norsk melkeproduksjon, 9 % av samlet eggproduksjon og 10 % av frukt og bærproduksjonen. Norsk RÅK-industri er svært sammensatt mht. størrelse, produksjonsmetoder, råvareforbruk og råvareintensitet. Bedriftene har ulike forutsetninger for å erverve varige konkurransefordeler, og må velge ulike konkurransestrategier. Vår rapport gir ikke et utfyllende bilde av mangfoldet. Vi har konsentrert oss om råvareintensitet som en indikator på bedriftenes følsomhet for endringer i relative råvarepriser. Produkter hvor råvarekostnadene utgjør en stor andel av totale kostnader kan sier å være mer utsatt for endringer i RÅK-ordningen enn produkter hvor råvarekostnadene utgjør en mindre del. Vi fant betydelig variasjon i råvareintensitet mellom ulike RÅK-produktgrupper. Margarin m/smør, drikkevarer av melk, iskrem samt pizza er mest eksponert for endringer i RÅK-regimet. Sauser, supper, sjokolade og sukkervarer befinner seg på den andre enden av skalaen, og er altså isolert sett minst eksponert for endringer i RÅK-ordningen. De fleste av disse produktene har til felles at de selges til forbruker i små enheter, og at merkevareprofilen har stor betydning. Variasjonen i råvareintensitet gir nyttig informasjon, men er likevel utilstrekkelig i en diskusjon om RÅK-produktenes konkurransestyrke. En viktig innsikt fra strategilitteraturen er at bedriftenes evne til å skaffe seg varige konkurransefordeler er et resultat av både bedriftsinterne forhold (ikke minst kjernekompetanse) og eksterne forhold (faktiske muligheter og trusler på bedriftenes konkurransearena). I den siste delen av rapporten illustrerer vi variasjonsbredden i norsk RÅK-industri ved å gå nærmere inn på tre viktige grupper av RÅK-produkter; pizza, bakervarer og sjokolade/sukkervarer.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler prisutviklingen på poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge, i perioden 1989-2000. Det er sett på relativ og absolutt prisutvikling på produsentnivå og forbrukernivå, samt utvikling i marginer til detaljist/grossist. En tidligere undersøkelse (Løyland og Gudem 2000) har vist at mens forbrukerprisstigningen for alle matvarer i perioden 1989-2000 var på 26 prosent, var den for grønnsaker og frukt på hele 56 prosent. I denne rapporten går vi derfor nærmere inn på de enkelte frukt- og grøntproduktene. I kapittel 2 er det gitt en vurdering av totalmarkedet for poteter, frukt og grønnsaker i Norge, samt en oversikt over verdien av den norske produksjonen. Målt på produsentprisnivå utgjorde verdien av den norske matpotetproduksjonen i 2000 214 mill. kroner, grønnsakproduksjonen 990 mill. kroner, fruktproduksjonen 114 mill. kroner og norsk bærproduksjon 213 mill. kroner. […]
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske mangfoldet i ulike retninger, avhengig av økologiske forutsetninger i miljøet, dyreslag, dyretetthet, sesongens varighet, beitehistorien og mange andre faktorer. Måten undersøkelser gjennomføres på har også vist seg å være viktig for resultatene, særlig den romlige ogtidsmessige tilnærmingen. To artikler fokuserer på de effektene husdyrbeiting har på det biologiske mangfoldet i utmarka, med fokus på høyerestående planter.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Fra del I i Sau og geit nr. 3 ble det konstatert at husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Antagelser om tettheten av beitedyr, miljøets produktivitet, tidsdimensjonen og den romlige tilnærmingen dannet grunnlaget for diskusjoner om husdyrbeitingas effekter på plantemangfoldet i utmarka. Del II fortsetter med andre viktige sider av debatten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Wendy Fjellstad Birgitte Skar Wenche Helliksen May Liss Bøe Sollund Mari Sofie Tveit Anne Katrine Geelmuyden Erik FramstadSammendrag
An accumulating body of research identifies the importance of landscape structure for a wide range of countryside interests. Landscape structure reflects the results of policies and practices, and is well-suited as a target for management actions. New landscape metrics represent a potential for indicator-based management, provided such metrics relate consistently to the landscape values of interest. In this paper we propose that aspects of landscape structure, specifically heterogeneity, may be related to landscape-based values such as biodiversity, cultural heritage and human appreciation. Birds and vascular plants correlated well with our index for the heterogeneity of land types, whereas insects did not. Occurrence of prehistoric graves was also associated with land type heterogeneity, though other types of cultural remains were not. Landscape experience seems to be associated with the heterogeneity of landscape space rather than heterogeneity of land types. Different aspects of heterogeneity, scale, and variation over time all contribute to explain how our measures of landscape-based values vary in their relationship to landscape heterogeneity. Successful integration between disciplines in landscape studies depends on having a common operational framework, a shared theoretical basis, and a harmonised approach to data collection.
Sammendrag
Med begrepet `landskap` forstår vi vanligvis et passe stort utsnitt av omgivelsene som er karakterisert ved områdets terreng, vegetasjon og menneskers bruk, f.eks. `det vi ser ut av et vindu med utsikt`. Den romlige fordelingen av ulike typer jordbruksareal, bebyggelse, kantsoner og andre fysiske elementer skaper landskapets struktur. Landskapet inneholder en rekke ulike verdier og representerer en ressurs for mange forskjellige formål. Landskapet er den arenaen der ville dyr og planter lever sitt liv, dvs der vi finner det biologiske mangfoldet. Landskapet er også viktig for å forstå forekomsten av kulturminner og for å forvalte disse riktig. Dessuten vil de fleste mennesker knytte ulike forestillinger til landskapet og oppleve forskjellige kvaliteter knyttet til landskapets elementer. Landskapet fungerer også som en ramme for menneskers ressursutnytting og forvaltning. Å forvalte landskapet og dets egenskaper medfører muligheter for å forvalte de verdiene vi finner i landskapet. Men det er mange ulike verdier i landskapet, og de har muligens helt forskjellig tilknytning til landskapets struktur og egenskaper. Det er dermed ikke selvsagt hvordan landskapet skal forvaltes for å oppfylle ulike mål, som dels kan være i konflikt med hverandre. ....