Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Til dokument

Sammendrag

Det multifunksjonelle jordbruket produserer ikke bare mat, men også fellesgoder som matvareberedskap, kulturlandskap, miljøgoder og levende bygder. Dette er ingen ny tankegang, men begrepet «multifunksjonalitet» brukes både i nasjonal og internasjonal sammenheng til å legitimere norsk landbrukspolitikk. Mye av den økonomiske forskningen rundt jordbrukets multifunksjonalitet har dreiet seg om det teoretiske fundamentet for multifunksjonalitet og koblingen mellom matvareproduksjon og produksjon av fellesgoder (såkalt «jointness»). Denne koblingen er sentral når det gjelder å vurdere hvorvidt det trenges matproduksjon til å produsere fellesgoder. Dette prosjektet tar en alternativ tilnærming ved å legge vekt på den empiriske delen av multifunksjonalitet. Hovedresultatet av prosjektet er utviklingen av et sett av såkalte multifunksjonalitetsindikatorer som skal kunne brukes til å vurdere sammenhengen mellom jordbrukets multifunksjonalitet og økonomiske virkemidler i jordbrukspolitikken. Indikatorene skal kunne brukes som grunnlag for beslutningsprosesser i jordbrukspolitikken. Jordbrukets multifunksjonalitet er ikke noe klart definert begrep. I dette prosjektet har det vært nødvendig å avgrense begrepet både på grunn av manglende tilgjengelighet av data for enkelte multifunksjonalitetsaspekter og i forhold til begrensinger knyttet til det modellsystemet multifunksjonalitetsindikatorene har blitt definert for. Indikatorene er bygget inn i den europeiske jordbruksmodellen CAPRI (Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis). I tillegg har landskapsinformasjonssystemet 3Q (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) blitt brukt til å visualisere landskapseffekter av politikkendringer. Det er utviklet indikatorer for følgende områder av multifunksjonalitet (antall indikatorer i parentes): • Matvareberedskap (10) • Landskap (8) • Miljøbelastning (6) • Levende bygder (3) […]

Sammendrag

There is increasing awareness of the need to monitor trends in our constantly changing agricultural landscapes. Monitoring programmes often use remote sensing data and focus on changes in land cover/land use in relation to values such as biodiversity, cultural heritage and recreation.Although a wide range of indicators is in use, landscape aesthetics is a topic that is frequently neglected. Our aim was to determine whether aspects of landscape content and configuration could be used as surrogate measures for visual landscape quality in monitoring programmes based on remote sensing.In this paper, we test whether map-derived indicators of landscape structure from the Norwegian monitoring programme for agricultural landscapes are correlated with visual landscape preferences. Two groups of people participated: (1) locals and (2) non-local students.Using the total dataset, we found significant positive correlations between preferences and spatial metrics, including number of land types, number of patches and land type diversity. In addition, preference scores were high where water was present within the mapped image area, even if the water itself was not visible in the images.When the dataset was split into two groups, we found no significant correlation between the preference scores of the students and locals. Whilst the student group preferred images portraying diverse and heterogeneous landscapes, neither diversity nor heterogeneity was correlated with the preference scores of the locals.We conclude that certain indicators based on spatial structure also have relevance in relation to landscape preferences in agricultural landscapes. However, the finding that different groups of people prefer different types of landscape underlines the need for care when interpreting indicator values

Sammendrag

Knowledge of variation in vascular plant species richness and species composition in modern agricultural landscapes is important for appropriate biodiversity management. From species lists for 2201 land-type patches in 16 1-km2 plots five data sets differing in sampling-unit size from patch to plot were prepared.Variation in each data set was partitioned into seven sources: patch geometry, patch type, geographic location, plot affiliation, habitat diversity, ecological factors, and land-use intensity.Patch species richness was highly predictable (75% of variance explained) by patch area, within-patch heterogeneity and patch type. Plot species richness was, however, not predictable by any explanatory variable, most likely because all studied landscapes contained all main patch types ploughed land, woodland, grassland and other open land and hence had a large core of common species.Patch species composition was explained by variation along major environmental complex gradients but appeared nested to lower degrees in modern than in traditional agricultural landscapes because species-poor parts of the landscape do not contain well-defined subsets of the species pool of species-rich parts.Variation in species composition was scale dependent because the relative importance of specific complex gradients changed with increasing sampling-unit size, and because the amount of randomness in data sets decreased with increasing sampling-unit size. Our results indicate that broad landscape structural changes will have consequences for landscape-scale species richness that are hard or impossible to predict by simple surrogate variables.

Sammendrag

På oppdrag fra Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett er det i denne rapporten gitt ei vurdering av utmarksbeite for området Nordaberget/Blåenga nordvest i Våler kommune i Hedmark. Vurderingene omfatter beitekvalitet og -kapasitet og er gjort eiendomsvis for fire eiendommer: Nordaberget, Gjerdrum øst, Gjerdrum vest og Rud. Rapporten bygger på data fra skogtakst for området, markslag i Økonomisk kartverk, ortofoto, satellittfoto og erfaring fra lignende oppdrag i midtre deler av Hedmark. Området er ikke synfart. Området Nordaberget/Blåenga er 85 800 dekar stort. 3000 dekar av dette er vann. Mye av arealet ligger mellom 300 og 500 m o.h., med topper over 500 m. Skogarealet består stort sett av barskog. Gran er dominerende treslag og finnes i lier og på anna areal med godt jorddekke og moderat til frisk vannforsyning. Blåbærskog er dominerende vegetasjonstype. I bratte parti finnes frodigere skog av småbregne-, lågurt- eller høgstaudetype. Furuskog finnes på skrinne topper og på fastmarkskjøler i myrområder. 64% av Nordaberget/Blåenga er nyttbart beiteareal. Samla kan området settes til verdien godt beite som gir 65 saueenheter per km² nyttbart beiteareal. Eiendommene har litt variasjon og beiteverdien øker fra sør mot nord. Området har totalt kapasitet til mellom 3200 og 3900 saueenheter. Tallet forutsetter at beitet utnyttes jamt og at det drives skogsdrift i området. Tallet forutsetter også en blanding av sau og storfe i og med at deler av myrarealet som bare vil utnyttes av storfe, er regna inn i nyttbart beiteareal. Korrigert for sannsynlig fôruttak av elg bør sauetallet reduseres med 8% til 2900 – 3600 saueenheter.

Sammendrag

I Vangrøftdalen i Os kommune, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 104 km². 3/4 av arealet ligg i bjørkeskogbeltet, resten i snaufjellet opp til 1140 m o.h. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.

Sammendrag

I Tolga kommune er det vegetasjonskartlagt to område på til saman 120 km². 2/3 av arealet ligg i bjørkeskogbeltet, resten i snaufjellet opp til 1169 m o.h. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.