Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2014
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Seyda Ozkan Bouda Vosough Ahmadi Helge Bonesmo Olav Østerås Alistair Stott Odd Magne HarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Seyda Ozkan Bouda Vosough Ahmadi Helge Bonesmo Olav Østerås Alistair Stott Odd Magne HarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Staven Eystein Ystad Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Dette er en oversikt over fulldyrka jord og dyrkbar jord som finnes i landets fylker og kommuner ut fra det mest detaljerte kartgrunnlag for arealressurser i Norge. Alle arealtall er oppgitt i dekar. Fulldyrka jord er areal dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Dyrkbar jord er arealer som ved oppdyrking kan settes i stand til holde krav til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Definisjoner og arealtall er hentet fra datasettene FKB-AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000) og Dyrkbar jord. I denne ressursoversikten er det brukt årsversjon 2013 av datasettet AR5. Den inneholder AR5 slik datasettet lå i den sentrale basen per 31.12.2013. Dyrkbar jord ble etablert i 2013. Kartgrunnlaget er oppdatert med AR5 - årsversjon 2013. I årsversjon 2013 av FKB-AR5 er det kartlagt 11 283 km2 jordbruksareal, hvorav 8734 km2 er fulldyrka jord. I årsversjon 2013 av Dyrkbar jord er det kartlagt 13 037 km2 dyrkbar jord. Denne arealreserven fordeler seg på henholdsvis 63 km2 overflatedyrka jord, 497 km2 innmarksbeite, 7017 km2 skog, 4179 km2 myr og 1106 km2 åpen fastmark.