Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2005-2014. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) i 2014 var høyere på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde en betydelig høyere jordbruksinntekt enn andre bygder. Korndyrking i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2014. Rapporten viser positiv nettoinvestering på Østlandet i 2014, særlig i flatbygdene, hvor også gjelden økte mest.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2006-2015. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2015 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde en betydelig høyere jordbruksinntekt enn andre bygder. Korndyrking i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2015.

Sammendrag

Tindved (Hippophae ramnoides L.) er en sterkt grenet, tornet busk hjemmehørende i tempererte regioner av Europa og Asia som produserer næringsrike orange/gule frukter. Den har viktige funksjoner som næringskilde og som jordforbedrer. Fruktene inneholder høye konsentrasjoner av blant annet karbohydrater, proteiner, organiske syrer, aminosyrer og vitaminer med viktig kommersiell verdi. Tindved er en nitrogen-fikserende plante med et omfattende rotsystem og begge disse egenskaper gjører at planten blir brukt til planting i næringsfattig jord og ustabil grunn, og som pionerart i degradert jord. I Norge er bruk og produksjon av tindved fortsatt relativt nytt. Prosjektet FREMTIND har undersøkt og samlet eksisterende kunnskap om flerbruk av tindved og produksjon av frukt i Norge. Den tilgjengelige litteratur viser at tindvedplanten og fruktene har vært brukt med veldig ulike formål, fra fôr til medisinske og kosmetiske produkter, biodiesel-produksjon, m.m. I tillegg har prosjektet tatt noe analyser på høstet biomasse i et prøvefelt i Sogn med tre ulike sorter. Dette feltet produserte 1252 kg frukt per dekar i 2016, noe som tilsvarer det man produserer i andre land som Russland. Den største del av den biomassen som var høstet fantes i frukt, grener og nyskudd. Erfaringer fra Njøs Næringsutvikling AS (NNU) viser at svenske sorter som har vært prøvd i Sogn gir god avling med bare ett tilvekstår mellom hver høsting, dvs. høsting annethvert år. Konklusjonen fra NNU omkring høsting er, at skjæring av greiner med frukter på som så treskes etter innfrysing er den mest aktuelle metoden. Dette krever da tilgang til utstyr for rask innfrysing og fryselagring i nærheten av dyrkingsstedet, noe som allerede finnes i områder med en etablert bærproduksjon for industri (f.eks. i Sogn), men rent klimatisk er flere andre områder aktuelle for tindvedproduksjon. Om tindveden skal ha større betydning som flerårig vekst i Norge utover kommersiell produksjon av frukter og evt. blad, er avhengig av i hvor stor grad flerbruksaspektet ved tindvedproduksjonen kan utnyttes.

Til dokument

Sammendrag

Conversion from agriculture to forestry is considered a measure for mitigation of atmospheric CO2 but the impacts on soil C and N processes remain still unclear. We investigated heterotrophic respiration (RH), specific carbon mineralization (CMIN) and nitrogen mineralization (NMIN) in Norway spruce (Picea abies (Karst.) L.) and oak (Quercus robur L.) chronosequences on former cropland by laboratory incubation. The RH was estimated as the release of C per gram soil and CMIN as the release of C per gram of soil organic matter (SOM). Seven Norway spruce stands (16–44 years), eight oak stands (4–43 years), a cropland, a 35 years old permanent pasture and a 200-year-old oak-dominated forest were sampled (0–5 cm and 5–15 cm soil layers) in early spring. The SOM content gradually increased with stand age in 0–5 cm but remained the same in the 5–15 cm soil layer. The RH in the 0–5 cm layer gradually increased with time since afforestation in both tree species while there was no change in CMIN. In 5–15 cm, neither RH nor CMIN changed significantly after afforestation, but oak stands had significantly higher RH than Norway spruce. The NMIN and nitrification in 0–5 cm significantly increased with stand age and only nitrification was higher in oak. In 5–15 cm, only NMIN in oak increased with stand age, but both NMIN and nitrification were significantly higher in oak than spruce. Cropland RH, CMIN and NMIN rates were comparable to those found within the first decades of afforestation, whereas the 200-year-old forest and the pasture generally had RH and NMIN rates similar to the older chronosequence stands. We conclude that potential RH and soil N mineralization increased with time since afforestation and were tree species specific. Soil organic C stock gains observed in this area during the first 45 years after afforestation were not driven by decreased SOM decomposability, leaving increased litter C inputs as a more likely explanation. The lower CMIN in the 200-year-old forest suggests that future studies should include older forests to assess if the stability of C and the retention of N may increase in a longer term perspective.

Til dokument

Sammendrag

Det er i dag omkring 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal, og enda flere dersom totalt skogareal legges til grunn. Mer enn 85 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Dette har ikke forandret seg vesentlig i løpet av de siste tiår, selv om en del arealer har endret status. Antallet skogeiendommer i ulike størrelsesklasser har også ligget på samme nivå i lengre tid. Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds-og bruksnummer.