Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Helårsproduksjon av jordbær i veksthus kan være et interessant produksjonsalternativ. Rapporten beskriver resultatene fra et prosjekt med mål å utvikle en effektiv norsk veksthusproduksjon av jordbær av høy kvalitet. Forsøkene gjennomførtt på Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden februar 1998 til mai 2000 viser et produksjonssystem hvor store jordbær med god smak kan produseres til enhver ønskelig tid, selv midt på vinteren. Krav til småplantekvalitet og styring av klimaforholdene i veksthus ble undersøkt og diskutert.

Sammendrag

Heving av pH i kommunalt vann i stadig flere kommuner fører til at behovet for pH-regulering øker. Vanlig praksis har vært å bruke fosforsyre eller salpetersyre. Forsøk ved Planteforsk viser at også CO2 kan brukes. Tilføring av CO2 i råvannet reduserte pH og økte bikarbonatinnholdet i næringsløsningen. Det ble ikke funnet forskjeller i tilvekst av ulike kulturer når råvann med lav bikarbonattall ble regulert ved hjelp av syre eller CO2.

Sammendrag

Prosjektets hovedmål er til å dokumentere virkningen av noen dyrkingsforhold, høstetidspunkt og behandling etter høsting på tomatkvalitetet. Resultater fra forsøket viser at dyrkings- og lageringsforholdene har en målbar effekt på tomatkvaliteten. Kvalitetsikring av norske tomater krever tilgang til objektive målings-metoder. Særlig ved markedsføring av norske "smaks-tomater" er det viktig at smaken lettvint og rutinemessig kan kontrolleres.

Sammendrag

Melduggproblemer stadig tidligere i sesongen gjør det vanskeligere å velge den rette sorten. Fire nye halvtolerante sorter og en ny ikke tolerant sort ble vurdert i forhold til "Jessica" i en paraplykultur tidlig om våren. Resultatene viser at både den halvtolerante sorten "Aviance" og den ikke tolerante "RZ 24-108" er et bedre valg enn "Jessica".

Sammendrag

Bruk av kunstig lys med høy belysningsstyrke kan være en måte å produsere jordbær uavhengig av sesonger i Norge. For å undersøke produksjons mulighetene, ble et fosøk utført om vinter med å dyrke planter i 12 uker under kunstig lys. Resultater viser maksimale produksjon på 4,4 kg. pr. m2 ved 12,7 planter pr. m2. Plantekvalitet viser seg å være avgjørende for en økonomisk produksjon. Resultater fra dette forsøk blir brukt til å utarbeide metoder for helårs produksjon.

Sammendrag

Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.

Sammendrag

Restaurerings- og skjøtselstiltak i Blåora og Nybuslette, Budalen, Sør-Trøndelag, 2003-2008. Seterdalene i Budalen (Budalen og Endalen) er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene i Sør-Trøndelag. Fra 21 desember 2001 inngår mesteparten av disse seterdalene i et landskapsvernområde i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. Langvarig og kontinuerlig seterdrift har her skapt et åpent landskap med et rikt biologisk mangfold. Fortsatt er det aktiv seterdrift i disse seterdalene og utmarka beites. Tradisjonell utmarksslått opphørte derimot på 1940-50 tallet, og de gamle kulturmarkene gror i dag igjen med busker og trær. Restaurerings- og skjøtselstiltak er derfor nødvendig hvis de biologiske verdiene i seterlandskapet skal ivaretas for framtida. Denne planen beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjennomføres i deler av modellområdene Nybuslette og Blåora i den kommende fem-års perioden 2003-2008.

Sammendrag

A study of early flower development of male, female and hermaphroditic cloudberry plants using scanning electron microscopy and light microscopy are presented.  By examination of flower buds, it is possible to identify the sex of an individual the summer before flowering.  In order to understand the interactions between (the) floral homeotic genes in this system we also wanted to identify the gene homologue to SUPERMAN which is involved in the maintenance of the stamen/carpel boundary in Arabidopsis.