Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Liv Guri Velle Samson ØpstadSammendrag
Ein gjennomgang av historia til utegangarsauen. Artikkelen tek føre seg eksempel på kvalitetar sauen har, driftsforma med heilårsbeite, nisjeprodukt og utfordringar.
Forfattere
Lars Nesheim Hanna Arvidsson Håvar Hanger Solrun Kolstad Per-Erik NembySammendrag
Interreg er en type program med virksomhet over en eller flere landegrenser, og en stor del av finansieringen kommer fra EU. I og med Norge ikke er medlem av EU, blir Norges del finansiert av den norske regjering. Begrepet "Nordens Grønne Belte" blir i Interreg-sammenheng brukt om regionen som består av Nord- og Sør-Trøndelag og Jämtlands län. Interreg-prosjektet "Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte" ble gjennomført i perioden 2003-2005, med Länsstyrelsen i Jämtland og Bioforsk Midt-Norge som prosjekteiere. Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), Trøndelag Forsøksring og Trøndelag Landbruksrådgivning deltok også i prosjektet.
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin Løes Trond Henriksen Mette Thomsen Ragnar EltunSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
se artikkel med samme navn i Bioforsk Fokus (2) 2: 128-129
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir tilrådninger om øvre reintall i vinterflokk i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Forslaget til øvre reintall er basert på beitekartlegging i felt og distriktets vurdering av driftsmessig tilgjengelighet til de ulike beiteområdene. Eventuelle framtidige endringer i tilgjengeligheten på vinterbeitene som følge av klimaendringer er diskutert i rapporten.
Sammendrag
Tapsårsaker blant lam tilhørende sju besetninger i Rode 1, Saltdal kommune, ble kartlagt gjennom beitesesongen 2007. Fjorten av 332 (4,2 %) radiomerkede lam omkom på beite. Blant radiomerkede lam med kjent dødsårsak døde fire (36,4 %) som følge av sjukdom, tre (27,3 %) døde i ulykker og fire (36,4 %) ble tatt av fredet rovvilt. Tre lam klarte man ikke å dokumentere dødsårsaken på. Totalt omkom 251 av 1216 lam som ble sluppet i dette beiteområde (20,6 %).
Sammendrag
Bioforsk Økologisk småskriftet "Sauehold" omhandler ulike sider ved sauehold som er spesielt for økologisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold er i stor grad knyttet til dyrking av grovfôr og bygningskrav. I tillegg er det satt fokus på riktig fôring, sykdomsforebygging og parasitthåndtering.
Sammendrag
Norwegian agriculture is totally dependent on a safe supply of seed of winter-hardy timothy varieties. The annual seed consumption varies depending on the extent of winter damages, particularly in northern Norway, and the average seed yield varies with weather and harvest conditions in the seed-producing districts in the southeastern and central part of the country. To buffer these variations, seed companies always keep stocks corresponding to 50-100 % of the average annual seed consumption. Such large stocks are risky to maintain as seed lots will loose germination over time. Our objective was to elucidate the effect of seed harvest time and seed storage location on the longevity of timothy seed. In 2003, timothy ‘Grindstad’ was combined directly on 2, 5 or 8 August corresponding to a seed moisture content (SMC) of 34, 27 and 20 %, respectively. After harvest the seed was dried to 10-11 % SMC. Germination analyses were accomplished 3, 15, 26 and 38 months after seed harvest; the three latter after splitting each seed lot into four sub-lots that were stored either in a conditioned seed store (4ºC, 30% RH), or in unconditioned warehouses at there climatically different locations. While seed harvest time had no effect on germination three months after harvest, differences became increasingly evident as time went by. After 38 months’ storage, seed stored in the conditioned store or in the warehouse at the continental location Tynset germinated, on average for harvest times, 15-16 units better than seed stored in the warehouse at the coastal location Vaksdal; and seed lots harvested at 20 % SMC germinated, on average for storage locations, 24 units better than seed harvested at 37 % SMC. While it has long been documented that direct combining at high SMC may damage seed germination, there has been less awareness that this damage may not manifest itself until after a certain storage period.
Sammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of smooth bromegrass (SB, Bromus inermis ‘Lofar’) and meadow fescue (MF, Festuca pratensis ‘Salten’) planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 Jun. / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of SB and MF that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of SB died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of MF. It is concluded that spring-emerged tillers contribute more to seed yield in MF than in SB and more in seed crops established early at low plant density than in crops established late at higher density.