Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

De nye miljøvirkemidlene (SMIL) trådte i kraft fra nyttår 2004. Hvilke problemstillinger, utfordringer og muligheter står man nå overfor når det gjelder forvaltningen av verdiene i kulturlandskapet ? Og hvordan kan man dra nytte av erfaringene man gjorde med de gamle tilskuddsordningene ?

Sammendrag

Det kvantitative og kvalitative innholdet av flavonoider (myricetin, quercetin og kaempferol) i bær av krekling (E. nigrum L. og E. hermaphroditum Hagerup) har blitt analysert. Bærene var hentet fra 6 ulike habitat i Norge. Resultatene indikerer at nivået av quercetin er lavere i E. nigrum enn i E. hermaphroditum mens innholdet av kaempferol var høyere i E. nigrum enn i E. hermaphroditum. Nivået av de tre flavonoidene varierer med modningsgrad av bærene, modne bær inneholder mer flavonoider enn umodne bær. Vi har også analysert innholdet av flavonoider i ulike produkt av krekling (vin, aperitiff, juice, gele, sirup og sukkertøy). Resultatene viser at innholdet av flavonoider er lavere i produktene enn i råmaterialet. Høyest innhold av flavonoider er det i bærskallet.

Sammendrag

I den sirkumpolare regionen er landbruket basert på planteproduksjon ved lave temperaturer, korte sesonger og lange dager. Dette gir både lavere og mer variable avlinger sammenlignet med avlingene i sørlige områder. Istedenfor å fokusere på volum i ønsker vi å fokusere på de positive effektene av det nordlige miljøet slik som produktkvalitet, plantenes vitalitet og at det trengs mindre av plantevernmidler.

Sammendrag

Long-term field experiments including short-term leys and permanent swards were conducted from 1968 to 1990 at the southwest coast (Særheim) and in the north of Norway (Svanhovd). The experiments were treated with three defoliation regimes. Results averaged over two years (1984, 1986) on total DM yield, crude protein (CP), crude fibre (CF) and botanical composition are reported. DM yields and content in CF were lower at the northern than at the southwestern site. The DM yields were similar, but the CP content higher in permanent swards compared with leys. The defoliation regimes had no effects on yield levels, but affected fodder quality. Sheep-grazed swards had a higher content in CP and a lower content in CF than cut or cattle-grazed swards at Særheim, whereas CP was highest in cut swards at Svanhovd, with no differences in CF content. Sheep-grazing on permanent swards lead to increased amounts of Lolium perenne in the southwest, while cut swards were dominated by the unsown Agrostis gigántea (Roth). At the northern site, Deschampsia cespitosa (L.) dominated the sheep-grazed swards while Poa pratensis dominated cut or cattle-grazed swards.

Sammendrag

A common experiment was established in 39 sites in Europe, Australia and Canada within Working Group 2 of COST action 852 to 1) assess the benefits of grass / legume mixtures over monocultures, 2) test their stability and 3) evaluate the consistency of the observed patterns over broad environmental gradients. Results of the first harvest from 12 sites covering a North-South gradient from Iceland to Spain suggest that mixing grasses and legumes enhances productivity and increases the stability of the sward by reducing weed invasion. Mixing fast- and slow-growing grasses was found to provide yield benefits in a few sites, but mixing fast- and slow-growing legumes did not produce any effect. Effects of fast- and slow-growing species are expected to become more important over time, when succession of the species may increase the stability of the mixtures. The emerging patterns were quite consistent and, due to the large environmental gradient taken into account in this study, they are considered to be reliable.

Sammendrag

Driftsintensitet i form av høstestress har ulike effekter på planter. Innlagring av opplagsnæring og nitrogenfiksering blir negativt påvirket av intensiv høsting. Bladveksten prioriteres av planten på bekostning av rotvekst. Kvitkløver trives best dersom konkurransen fra høytvoksende gras begrenses ved en relativt hyppig høsting, men kan bli negativt påvirket ved for sterk høsting. Rødkløver er generelt betraktet som lite tolerant overfor intensiv høsting, men effekten av høstestress på levealder og fysiologi er ikke undersøkt i detalj.