Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
To jordstykker er med i denne undersøkelsen; et svakt hellende areal på utpreget leirjord i Vestfold og et sterkt kupert areal på morenejord med innslag av myr på Hedemarken. På leirjorda ble det våren 2003 tatt ut 176 prøver fra matjordlaget (0-20 cm) i et rutenett på 20 x 20 m. For hver fjerde matjordprøve ble det tatt ut en undergrunnsprøve (20-50 cm), tilsvarende et rutenett på 40 x 40 m (48 prøver). På morenejorda ble det våren 2003 tatt ut 310 jordprøver fra matjordlaget i et rutenett på 20 x 20 m. Jordprøvetakingen ble utført av Jordforsk. Alle matjordprøvene ble analysert for moldinnhold, pH, P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL, Na-AL og K-HNO3. Et utvalg av prøvene ble i tillegg analysert for kornstørrelsesfordeling (på leirjorda; alle prøvene), vanninnhold og utbyttbare kationer. Alle undergrunnsprøvene på leirjorda ble analysert for kornstørrelsesfordeling, og et utvalg ble også analysert for kationutbyttekapasitet. Målinger av jordas elektriske ledningsevne ble målt begge steder med instrumentet EM38. Konklusjoner. Målinger av jordas elektriske ledningsevne er sterkt korrelert med mange jordegenskaper på ulike jordtyper. En finner best samsvar mellom ledningsevnen og den eller de av jordegenskapene som varierer mest innenfor et jordstykke. Jord med lik ledningsevne har i stor grad like jordegenskaper Hvilke jordegenskaper som er lik innenfor områder med samme ledningsevne varierer imidlertid fra sted til sted og må kalibreres ut fra jordprøver i hvert enkelt tilfelle.
Forfattere
Bo Stenberg L.S. Jensen E. Nordkvist T.A. Breland A. Pedersen J. Gudmundsson S. Bruun T. Salo F. Palmason Trond Henriksen Audun KorsæthSammendrag
Omsetning av karbon (C) og nitrogen (N) som kommer fra planterester, fangvekster og grønngjødslingsvekster har fått mye oppmerksomhet, både fra et miljømessig og et agronomisk ståsted. Det har tidligere blitt vist at C- og N-innholdet i fraksjoner resulterende fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon av plantematerialer utgjør en adekvat basis for en a priori beskrivelse av nedbryteligheten av C og N i jord. Analysen er imidlertid kostbar, og derfor lite egnet til rutinemessig bruk . Målet med dette arbeidet var å utvikle nær-infrarøde kalibreringer for C og N fraksjoner som regulerer nedbrytningsforløpet. Innenfor de Nordiske landene ble det samlet et meget sammensatt plantemateriale, som dekker de fleste plantedeler, både grønne og modne, som normalt inkorporeres i jordbruksjord under tempererte forhold. De spesifikke oppgavene ved den foreliggende undersøkelsen var 1) å lage NIR-kalibreringer ut fra C og N fraksjonene fra en stegvis, kjemisk ekstraksjon, 2) å validere disse kalibreringene på uavhengige planteprøver, og 3) å sammenligne presisjon og robusthet ved kalibreringene basert på et sammensatt plantemateriale med kalibreringer basert på et plantemateriale med midre variasjon i kvaliteten.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
The Norwegian government aims that ten percent of the total agricultural area must be grown ecologically by 2010. A further goal is that ecologically grown vegetables should cover 15 % of the market. In spite of earlier efforts, the production and sale of ecological vegetables is still on a very low level. Successful production of organic greenhouse vegetables requires a good knowledge of both organic principles and effective greenhouse production. In order to increase the marketable yield, agronomical problems concerning the transition from conventional to organic greenhouse production should be solved. The main challenge in this sense is the proper use of organic growing media and fertilisers. In 2003, Planteforsk Særheim Research Centre started a trial to develop a growing concept for ecologically grown greenhouse tomatoes following the standards set up by the Norwegian Food Safety Authority and controlled by "Debio". In order to avoid problems with soil borne pests and diseases and to reduce the risk of losses of plant nutrients, plants were grown in limited beds. This system gave good results in earlier experiments in Sweden (Gäredal and Lundegårdh, 1998) and might quicken the transition from conventional to ecologic production. Growing media used in the trail were peat, a mixture of peat and bark or a mixture of soil and straw with a volume of 25 or 75 litres per m2. Some of the treatments received a basic fertiliser, consisting of composted chicken or pig manure, while other treatments received no basic fertiliser. In order to meet the nutritional requirements of the plants, organic fertiliser was given regularly during the growing season. A solution of organic nutrients using drip irrigation or the coarse fraction of cattle manure applied three times a week was used. In a control treatment, plants were grown on peat bags with a volume of 25 litres per m2 and fertilised with conventional mineral nutrition. Tomato transplants were planted in week 10 and harvested until week 44. Input and output of nutrients were recorded. Results showed great differences in marketable yield between the different treatments. Plants grown in peat with a volume of 25 litres and only given a solution of organic nutrients gave a low yield (26 kg/m2) and problems with blossom end rot (33 %). Low volume hampered a proper supply of organic fertilisers. Plants grown on 75 litres of a mixture of peat and bark or a mixture of soil and straw, including compost and fertilised with cattle manure, gave a yield of 39 and 37 kg/m2 respectively. Control plants yielded 39 kg/m2. This shows that a normal yield can be achieved using organic growing media and fertilisers. In 2004 the growing concept will be further developed. It is also planned to develop a growing system for organic cucumber and lettuce production.
Sammendrag
During pre-industrial time the Fennoscandian boreal forests were influenced by several human activities. However, the degree and also type of utilisation varied spatially as well as temporally. Swedish studies of boreal forests show that pattern and traces of pre-industrial forest use are often found in nature reserves. In a Norwegian pilot study in 2002 in the rural borough of Lierne in eastern part of Nord-Trøndelag county, we identified several cultural modified trees. Scars originating from human activities in earlier times were identified as blazes marking boundaries and trails, girdling for forest cultivation and utilization of raw materials. Also local names of some forest areas describe specific historical land use practice as for example "Brenna" and "Storbrenna". The results of the pilot study are in other words in accordance with the Swedish studies, and show that also Norwegian old boreal forests can be defines as historical cultural landscapes.
Sammendrag
Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.
Sammendrag
I Nord-Trøndelag er det foretatt en evaluering av effekter av de tilskudd som er gitt til skjøtsel av gamle beitemarker. Feltundersøkelsene har omfattet gårdsbruk i Nærøy, Inderøy og Levanger. Det er viktig at en innen forvaltningen har en tettere dialog om tolkning av forskriftene og prioritering av verdifulle områder. Det viser seg å være behov for kompetanseheving innen artskunnskap og kulturmarksøkologi hos alle involverte. Det er viktig at restaurering følges opp av skjøtsel og oppfølgingen av iverksatte tiltak bør bli bedre. Bruken av STILK-midler bør ha et helhetlig perspektiv.
Populærvitenskapelig – Kulturlandskapet - en arena for læring ?
Bolette Bele, Siv Flæsen Almendingen
Sammendrag
Gjengroing er en av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag, og det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering- og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli en verdifull samarbeidspartner for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging og utvikling av undervisningsmateriell tilrettelegges kulturlandskapet som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.
Sammendrag
Innenn helse- og sosialsektoren er det i dag et stort udekket behov når det gjelder tilbud til mennesker med spesielle behov for integrering i arbeidslivet. Fylkesmannens helseavdeling i Nord-Trøndelag har grunn til å tro at det finnes et stort ubenyttet potensial innen ulike typer tilrettelagte tilbud fra landbruket. Ved å koble skjøtsel av verneområder med Grønn Omsorg vil man kunne bygge videre på de gode erfaringene man har fra lignende tiltak. For å oppnå en vinn-vinn situasjon med fornøyde brukere og et velholdt kulturlandskap er det en forutsetning med god planlegging og oppfølging både fra helsefaglig hold og fra kulturlandskapsforskere.
Sammendrag
Gamle, tradisjonelle driftsformer skapte artsrike beite- og slåttemarker. Omleggingen av jordbruket har imidlertid ført til fragmentering og reduksjon av mange av disse habitatene i kulturlandskapet, og dermed lokal utrydding av plantearter og genetiske ressurser. Målet med studien var å prøve ut en dokumentasjonsmetode for videre utvikling av forvaltningsstrategier som ivaretar fôrplanter, bærekraftige økosystemer og artsmangfoldet. Kattefot (Antennaria dioica) ble valgt som representativ studieart for kulturmarksarter som man fortsatt anser som vanlige i Trøndelag. Kattefot er særbu, med kjønnet og vegetativ formering. Herbariebelegg og krysslister fra herbariet, Vitenskapsmuseet, NTNU ble gjennomgått og elleve gamle lokaliteter for kattefot ble besøkt på nytt i 2002. Arten ble gjenfunnet på ni av lokalitetene, men antall blomstrende individer varierte sterkt fra lokalitete til lokalitet. På tre av dem ble det funnet kun hunnplanter, mens en lokalitet hadde kun hanplanter. Alle de besøkte lokalitetene var omkranset av arealer med både intensivt åkerbruk og gjengroende kulturmarker. Kattefotpopulasjonene lå derfor isolert til i forhold til andre gjenværende habitater. Lokalt kan kattefotpopulasjonene bestå ved hjelp av vegetativ formering. Situasjonen for kattefot i Trøndelag på noe lengre sikt ser likevel ut til å være alvorlig siden frørekrutteringen mange steder trolig hindres på grunn av isoleringen. Dette er trolig også situasjonen for mange andre "vanlige" kulturmarksarter, dvs. arter knyttet til de samme habitatene som kattefot. Det er derfor viktig å utvikle forvaltningsstrategier som sikrer levedyktige populasjoner av disse artene, ved å sikre et tilstrekkelig antall habitater som ikke blir liggende for langt fra hverandre.
Sammendrag
For å få en oversikt over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag ble eksisterende litteratur og registreringer fra botaniske og ornitologiske undersøkelser i strandengområdene gjennomgått. Med tanke på igangsetting av skjøtsel i de mest verdifulle områdene ble det tatt kontakt med den enkelte kommune. Kontaktpersoner i kommunene gav tilbakemeldinger om dagens status for de ulike områdene og innhentet informasjon fra grunneierne om de ønsket å sette i gang og hadde praktiske muligheter for å drive skjøtsel av områdene med utgangspunkt i en skjøtselsplan. På bakgrunn av denne informasjonen ble det satt opp en prioriteringsliste over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag som grunneierne ønsker å ivareta ved hjelp av skjøtselsplaner der det gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak.