Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To better understand N cycling in white clover (Trifolium repens L) stands under northern climate conditions, we studied how harvesting regime affects plant longevity and N content in late autumn, ability to conserve N during winter and the fate of the lost N. Several field experiments were performed throughout four consecutive years using white clover plants (cv "Snowy") that were established from stolon cuttings or seeds. During the growing season, plants were treated and sampled destructively in late autumn, early spring the second year and after six weeks of new spring growth. Dry weight and N concentration were measured on all fractions. On additional experiments the longevity of main plant organs were monitored during two years and seepage water percolating throughout the above ground plant biomass was collected during four years. For harvested plants the repeated leaf removal and subsequent regrowth came at the expense of stolon- and root development and resulted in a reduced total plant N content in late autumn. During winter, root N was quite stable, as certain root dormancy occured, while approximately 80 % of the N present in leaves in autumn was lost - independent of treatment. Short leaf lifespan (less than 100 days) indicated that leaves are not genetically programmed to survive winter. Losses of N from stolons were lower, however, harvesting regime affected both the longevity and N losses. The amount of inorganic N in soil after snowmelt and mineralization of white clover-derived N through spring was low indicating that leaching and gas emissions might be important N pathways. The 26 % of lost N was found in seepage water.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
I dette arbeidet, bruk av kvitkløver under nordlige klimaforhold har det blitt sett fra produksjons- og miljø perspektiver. De viktigste mål var å vurdere 1) på hvilket tidspunkt blader, stoloner og røtter dukker opp og omsettes; 2) i hvilken grad disse planteorganer taper N gjennom vinteren og hvor mye N gjenfinnes i sigevannet; 3) hvordan høsting påvirker både levetid av plantedeler og N dynamikken.
Sammendrag
Det er utviklet en ny analysemetode. Den er basert på bruk av 2, 3, 5 " trifenyltetrazolium klorid som farger metabolsk aktive celler, og bruk av bildebehandlings-programmet "WinRHIZO" for automatisk kvantifisering av aktive og inaktive deler av røttene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan i denne sammenheng vektlegges og utnyttes. Forutsetningene for en slik utnyttelse er at verdiene brukes og ikke forbrukes. I dag ser vi dessverre at det motsatte er i ferd med å skje, og at kulturlandskapsverdier slik som biologisk mangfold behandles overfladisk. Beiting fremheves ofte som en enkel og god løsning for skjøtsel og bevaring av verdiene i kulturlandskapet. Forskning på dette feltet viser derimot at beiting ikke alltid er en enkel løsning, og at resultatene ikke alltid blir som forventet.
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. For å kunne gjøre en god prioritering er det viktig med en inngående kunnskap om de komplekse systemene som opprettholder kulturlandskapsverdiene. Denne kunnskapen bør være et viktig grunnlag for prioritering av områder og er helt nødvendig ved tilpasning av tiltak. Ved ukritisk å bruke ”generelle skjøtselstiltak” vil man miste de store mulighetene som ligger i vårt innholdsrike kulturlandskap og viske ut basisgrunnlaget for lokalproduserte varer og tjenester. Denne artikkelen er basert på en kronikk i Nationen 28.04.05
Sammendrag
Øyene i Oslofjorden hadde før krigen en spredt bosetting med jordbruksdrift, og de fleste av øyene ble beitet. I dag preges svært mange av øyene av gjengroing. Dette er også tilfellet på Vasskalven der gårdsdriften og beitebruken opphørte i 1956. Det meste av øya er i en sen gjengroingsfase med tett og ugjennomtrengelig lauvskog/kratt, men med noen åpninger med den opprinnelige engvegetasjonen. Grunneier vurderer nå å få åpnet deler av området igjen, og ta vare på den opprinnelige engvegetasjonen i området. Planteregistreringer ble utført i 2005 og det er laget en skjøtselsplan som beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjøres i området for å gjenåpne det og bevare biologisk mangfold.
Sammendrag
Gjengroing er en av de største utfordringene man har i kulturlandskapet i dag. Innslaget av busker og trær bør i seg selv ikke være et kriterium for hvilke områder som er berettiget tilskudd. Det bør være kulturlandskapsverdiene som legger grunnlaget for tilpasningen av tiltak. Det er derfor nødvendig med brei og god kunnskap om dem og om hvordan de komplekse systemene faktisk fungerer. Man kan ikke overse de tradisjonelle driftsformene med ulike beite- og slåtte-systemer når man nå satser på kulturlandskap. Ved å sette inn like tiltak overalt vil man faktisk komme i den situasjonen at man visker ut den store variasjonen i kulturlandskapet.
Sammendrag
Kulturlandskapet og de gamle kulturmarkene står stadig i fokus. Og de verdiene (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) vi finner i kulturlandskapet, er og blir en viktig ressurs for det norske landbruket. Forutsetningene for dette er selvsagt at man forvalter disse verdiene på en god og kunnskapsbasert måte, slik at de brukes, men ikke forbrukes.