Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Omlegging til økologiskproduksjon er lønnsomt for tilpasningsdyktige produsenter av veksthusgrønnsaker. Det viser resultater fra forsøkene på Bioforsk Vest Særheim samt erfaringer fra storskalaforsøk i gartnerier.

Til dokument

Sammendrag

Pythium aphanidermatum er et rotpatogen som gir aggressiv rotråte i veksthusagurk (Cucumis sativus). Rapporten beskriver resultater fra forsøk gjennomført ved Bioforsk Plantehelse/Vest Særheim med utprøving av kjemiske og biologiske alternativer for bekjempelse av P. aphanidermatum. Seks preparater er utprøvd : Prestop (Gliocladium catenulatum), Mycostop (Streptomyces griseovirides), Previcur N (prepamocarb), Aliette 80 WG (fosetyl- Al) og Resistim (fosfitt). Resultatene viser at behandling med Resistim og en kombinasjon av Previcur N og Resistim fører til redusert angrep av P. aphanidermatum hos agurksmåplanter. Bruk av Aliette 80 WG (1/2 dose) og Resistim ser ut til å hemme angrepet også etter utplanting. Ved behandling med Resistim og kombinasjonen av Previcur N og Resistim klarte plantene å vokse seg gjennom begynnende angrep og synlige rothalsskader forsvant. Mycostop, Prestop og Aliette hadde i disse forsøkene ikke tilsvarende god effekt. Forprosjektet viser at det er vanskelig å eliminere angrep av P. aphanidermatum utelukkende ved bruk gjødsel, kjemiske eller biologiske fungicider. Tilfredstillende desinfeksjon, rengjøring, dyrkingspraksis og temperaturvalg er viktige faktorer som det må arbeides systematisk videre med for å kunne redusere angrepene av P. aphanidermatum i Norsk agurkproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Skjærvær baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Det er utarbeidet vegetasjonskart for øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet på Skjærvær i form av sauebeiting, slått og åker, samt tiltak mot erosjon.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Søla baserer seg på overordnet kartlegging av vegetasjon knyttet til kulturlandskapet, samt kunnskap om tidligere arealbruk og historie. Vi har utarbeidet vegetasjonskart kun for de tydelig kulturpåvirkete delene av øya. Planen anbefaler tiltak for restaurering og skjøtsel av landskapet i Søla i form av sauebeiting og tynning og fjerning av busker og trær.

Sammendrag

Med den nye læreplanen "Kunnskapsløftet" stilles det nå sterkere krav til at elevene skal tilegne seg realfagskompetanse gjennom egne forsøk, eksperimenter og observasjoner. Ved å sette fokus på de mangfoldige kvalitetene og mulighetene som finnes i kulturlandskapet har Bioforsk Midt-Norge (tidligere Planteforsk) og Høgskolen i Nesna utviklet ulike metoder, undervisningsmateriell og kurs der kulturlandskapet tas aktivt ibruk som læringsarena. Flere skoler både i Trøndelag og Nordland er nå i gang med slike lokale kulturlandskapsprosjekter. Kvislabakken skole i Stjørdal har jobbet med prosjektet i tre år og har høstet erfaringer med hvordan kulturlandskapet egner seg for å bli bedre kjent med vitenskapelige arbeidsmetoder. Aktiviteter, erfaringer og videreføringen av Kvislabakken skole sitt prosjekt i kulturlandskapet presenteres i artikkelen.

Sammendrag

Norge har mye å tilby innenfor geoturisme. En ny og raskt voksende form for turisme, der målet er å ta vare på, forsterke og framheve et steds lokale egenart. Utfordringene er å få til en omforent forståelse av de kravene denne reiselivsformen er basert på, og få samordnet de mange ulike tiltakene myndighetene, reiselivsbransjen og annet reiseliv setter igang.

Sammendrag

Geoturisme er en turistform som bygger på stedets opprinnelige identitet og på identiteten som grunnlag for den lokale verdiskapingen. Det er stedets unike kvaliteter som er utgangspunkt for denne form for turisme uansett om det gjelder landskap, flora, fauna, historie, tradisjonell arkitektur, lokal kultur eller mat. I geoturismen skal maten som turistene får servert være mer enn nødvendig føde, og dette utfordrer oss som vertskap på mange måter. Å koble et steds historie, kulturlandskap og muligheter for opplevelser til den lokale maten, vil kunne gi disse reiseproduktene en merverdi som turistene verdsetter og er villige til å betale for. Satsingen på geoturisme er viktig for å orientere seg mot et voksende segment i turistmarkedet. Integreres denne profilen i bygdeutvikling generelt vil det gi en viktig mulighet for bygdesamfunn å ivareta sin identitet og sine verdier, samtidig som det skapes arbeidsplasser og et økonomisk fundament for lokalbefolkningen.